En utstoppet hest påført vinger og omgitt av tåke. Svarte ravner med lysende øyne. Lydtette rom og video-opptak av eksplosjoner som stadig ruller over skjermen. Det er blant ingrediensene i festspillkunstner Børre Sæthres installasjoner i utstillingen «From someone who nearly died but survived». Bergenserne kvitterer med å skape publikumsrekord i Bergen Kunsthall: 5641 besøkende på en måned – 15.000 kan ha fått med seg utstillingen når den tas ned i slutten av august, dersom utviklingen fortsetter.

Og ikke bare kommer det mange. Det kommer mange forskjellige slags publikummere – alt fra folk som sjelden ser kunst, til besøkende som lokkes av utstillingen etter å ha hørt barn som ikke har sluttet å snakke om den etter besøk med barnehagen.

– Det er et veldig variert publikum som ser festspillutstillingen. Men vi har sett en helt spesiell tendens på alle utstillingene det siste året som har overrasket oss: Det er et stort mangfold i publikummet som kommer og er interessert. Det har vært alt i fra ungdommer til næringslivsfolk, sier Solveig Øvstebø, intendant ved Bergen Kunsthall.

Føler seg hjemme

Fra 2004 til 2006 har besøkstallene på Bergen Kunsthall steget fra 25.000 til 40.000. Øvstebø tror det er flere årsaker til at flere oppsøker samtidskunsten:

– Vi satser mer på formidling, omvisninger på hver utstilling, formidling til skoleklasser – og jobber for at samtidskunsten ikke skal ha så selvhøytidelig preg. Men jeg tror dette henger sammen med en generell tendens: Terskelen for å interessere seg for samtidskunst er blitt lavere. Det har lenge vært interesse for historisk kunst, men nå er også internasjonale tendenser og samtidskunst blitt en mer allmenn sak. Mantraet er at samtidskunsten er så smal, men jeg tror det er motsatt, at mange føler seg hjemme i problemstillingene som blir tatt opp i kunstverkene.

Treffer mange

Børre Sæthre oppgir blant annet filmskaperne og spenningsmesterne David Lynch og Alfred Hitchcock som sin inspirasjon, og inkluderer i sin kunst både mystisk musikk, elementer som gir science fiction-følelse og såre, homoerotiske historier.

– Å se en Børre Sæthre-utstilling er gjerne en opplevelse som gir publikum noen følelser. Tror du det bidrar til at dere får et mer mangfoldig publikum?

– Det er jeg ikke helt sikker på, for vi har også et mangfoldig publikum på mer politiske utstillinger. Men i og med at Børre Sæthres utstilling har trukket så mange besøkende, ser vi trenden tydelig der. Han er veldig åpen, serverer ingen faste tolkninger, men gir deg en stemning og en totalopplevelse av noe som både er vakkert og grotesk. Han har mange nivåer: Noen fascineres av lydene på utstillingen, andre tar på teppene, eller synes det er vakkert å se gardinene som henger rundt – og han har et konseptuelt og filosofisk nivå. Han treffer veldig mange.

Forsiktig opplevelse

Der danske museer gjerne satser bevisst på å gi publikum både høy kunstnerisk kvalitet og et element av opplevelse (se sidesak), er Øvstebø mer forsiktig.

– Jeg vil ikke fokusere på hva jeg tror slår an. For meg handler det om å respektere publikum. Vår oppgave er å lage gode samtidskunstutstillinger. Men her er det forskjell på å være en kunsthall og å være et museum, hvor man viser faste samlinger.

– Synes du det er en litt farlig vei å gå til publikums hjerter å satse på å tilby opplevelser?

– For meg er det det, ja. Selv om det er gledelig med en masse publikum er det ikke en måte jeg tenker på. Vi skal kunne ta sjanser.