Midt i alt snakket om klimakvoter og CO2-rensing, har engelskmennene funnet løsningen på verdens miljøproblemer. En ny rapport under tittelen «Ungdomsjordskjelv» fra tankesmia Optimum Population Trust (OPT) i Manchester hevder at:

* Foreldre må motiveres til å stoppe reproduksjon ved to barn.

* Alle land vil dra nytte av en befolkningspolitikk som tar et bærekraftig miljø med i beregningen.

* Vi må yte motstand mot krav om høyere fødselstall.

* Vi må anerkjenne at økt befolkningsvekst er umulig.

– Ingen er for at myndighetene skal diktere familiestørrelse, men vi må handle hurtig for å unngå det. Ettersom årene går, vil de som fortsatt begrenser kvinner som vil kontrollere sin fruktbarhet bare å ha seg selv å skylde når flere og flere regimer tyr til tvangstiltak. Til tross for den katastrofale nåværende økningen på mer enn 1.5 millioner mennesker per uke, er det fortsatt en liten sjanse for at slike tiltak kan unngås, sier professor John Guillebaud i en pressemelding.

Han har forfattet rapporten, og er professor emeritus i familieplanlegging ved University College London ved London Universitet. Tidligere har han arbeidet som konsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Folk tror alt dreier seg om økologiske bleier og brukte klær, men det er ikke så enkelt, sier Rosamund McDougall, medlem i styret i OPT til den britiske avisa The Guardian.

– Du må se på miljøkonsekvensen over 80 år, som hver baby sannsynligvis kommer til å leve. Vi har regnet ut at hvert barn i Storbritannia kommer til å koste verden det samme som 620 tur-retur flyreiser mellom London og New York i løpet av sitt liv, sier hun videre.

Verstinger

Den globale innvirkningen av hva industriland gjør, er større enn land i sør, fordi vi har et mye høyere forbruk per person. I dag vil en fødsel i Storbritannia være ansvarlig for 35 ganger så mye drivhusgasser enn en fødsel i Bangladesh, og 160 ganger mer enn en fødsel i Etiopia.

Med andre ord burde kondom, p-pillen og andre prevensjonsmidler være like sterke symboler for miljøbevegelsen som sykkelen.

OPT ser eksempelvis for seg en kampanje som «Stopp ved to» eller «Ett barn mindre» for par i Storbritannia i regi av myndighetene, som kan brukes i skoler og media og støttes av miljøgrupper. «Dette burde fremmes som del av en grønner livsstil, og kunne være et eksempel for par på verdensbasis å følge hvor de blir oppmuntret til å begrense sin familiestørrelsen for å beskytte miljøet», heter det i rapporten.

Iran trekkes fram som et eksempel hvor en frivillig tobarnspolitikk på åtte år skal ha halvert fruktbarheten.

Ettbarnspolitikk, slik som Kina har, er ofte et brudd på menneskerettighetene, og fungerer generelt mot sin hensikt, ifølge OPT.

«Men i ekstreme situasjoner, hvor stater eller regioner kan bli nesten ubeboelige på grunn av miljøskader, kan det bli umulig å unngå, ifølge rapporten.

Fire barn

Carina Amundsen på Ljan i Oslo har alltid ønsket seg fire barn, men hun trodde ikke det var realistisk. Men for et halvt år siden ble hun mor til Christian. Fra før har hun og mannen Jan Ola Amundsen barna Celine (5), Christoffer (10) og Charlotte (14).

– Vi har aldri tenkt på miljø når det gjelder å få barn, sier Jan Ola.

– Jeg trodde vi mer reddet verden på grunn av mangelen på arbeidskraft framover, for eksempel, sier Carina.

Selv har hun to søsken, mens mannen er enebarn.

– De eneste gangene vi er miljøsvin er når vi flyr, og uavhengig av om man har to eller fire barn, har man like store biler, sier hun.

I snitt har de andre familiene de kjenner tre barn. Én har fem, sier mor.

– Hvem da, spør Christoffer.

– Dersom noen skulle si til meg at jeg ikke burde få mer enn to barn på grunn av miljøet, ville jeg bli ganske provosert. Så lenge man tar vare på barna, både økonomisk og gir dem den omsorgen de trenger, ser jeg ikke problemet, sier Carina.

– Jeg ville ikke unnvært noen av mine fire.

Både hun og ektemannen lurer på om forfatteren bak rapporten selv har barn. Jan Ola er mest opptatt av hvordan OPT har kommet fram til noen av tallene sine.

Heller ikke Christoffer og Charlotte sier de føler seg som miljøsvin når Klassekampen spør, og verken Celine eller minstegutt Christian hadde noen kommentarer til hvorvidt de var miljøsvin eller ei.