Enige til Dovre faller?

Tirsdag 17. juli, 2007
- Problemgassen HFC-23 har allerede skapt store vanskeligheter for det internasjonale kvotesystemet. Over halvparten av de klimatiltakene som i dag gjennomføres i fattige land, er tiltak for rensing av denne gassen med en klimaeffekt som er 11.700 ganger sterkere enn CO2. På grunn av den sterke klimaeffekten har enkelte bedrifter gjort det til big business å rense slike utslipp. New York Times rapporterte nylig om en fabrikk i Sør-Kina som hadde cashet inn mer enn tre milliarder kroner på slike klimatiltak. Rensetiltaket i seg selv kostet ikke mer enn 30 millioner kroner. Resten var ren profitt. Men problemene stopper ikke der. Overskuddet som bedriften hadde tjent på å rense ut klimagassen HFC-23, ble brukt til å bygge nye fabrikker som forurenset like mye. Dermed hadde klimatiltaket negativ effekt, i og med både de som hadde kjøpt og solgt kvoter fortsatte å forurense som før.
- Verdens Naturfond i Storbritannia frykter nå at EUs kvotemarked skal bli oversvømt av billige kvoter fra fattige land. Logikken er enkel. Er det stor tilgang på en vare, les klimakvoter, vil prisen på varen falle, og etterspørselen øke. Alle vil kjøpe kvoter ute, ingen vil gjøre tiltak hjemme. Slik er markedets logikk. Det er påtakelig at de mange økonomene som roser kvotehandelens fortreffelighet, ikke også ser at markedsmekanismene kan ødelegge dens funksjon. Og når Siv Jensen plutselig slår ring om regjeringens klimapolitikk er det all grunn til å være på vakt.
*Enigheten om norsk klimapolitikk er øredøvende. Fra SV til Frp snakkes det høylytt om kvotesystemets fortreffelighet. Alle er skjønt enige om at minst en tredel av Norges utslippsforpliktelser i forhold til Kyoto-avtalen skal gjøres gjennom kvotekjøp i utlandet.
*Lørdag kunne Klassekampen fortelle at minst 20 prosent av klimatiltakene i India var uten klimaeffekt. Det var FN-rådgiver Axel Michaelowa som hadde funnet ut dette. Han arbeider selv som rådgiver for FN i klimaspørsmål, og er med på å evaluere ulike klimaprosjekter som rike land betaler for i fattige land. En forutsetning for at et klimaprosjekt skal ha effekt er at det ikke ville blitt realisert uten at det ble solgt kvoter fra prosjektet. Ifølge Michaelowa blir det altså solgt kvoter fra et stort antall prosjekt som ville blitt realisert uansett. Kvotesalget blir bare en ekstra profitt for utbyggeren.










