USAs president George W. Bush holdt i går samtaler med sin polske kollega Lech Kaczynski, der Washingtons omstridte planer om et rakettskjold på europeisk jord toppet agendaen.

Amerikanerne vil utplassere ti avskjæringsraketter i Polen og et radarsystem i Tsjekkia innen 2011–2012, ifølge Bush-administrasjonen for å beskytte USA og Europa fra rakettangrep fra såkalte «røverstater» som Iran og Nord-Korea.

Saken har skapt sterke reaksjoner fra Russland, som anser utplasseringen av rakettene som en nasjonal sikkerhetstrussel. Russerne har truet med å utplassere egne raketter rettet mot vesteuropeiske land, og analytikere har advart mot farene for et nytt våpenkappløp i Europa.

I går uttalte Polens viseutenriksminister Witold Waszczykowski til en russisk avis at byggingen av skjoldet kan starte i Polen i februar 2008, om alt går etter planen.

– Det hersker i realiteten ingen klarhet omkring hvorfor Bush har bestemt seg for å skyve saken fram med slik hastverk, sier professor Pavel K. Baev ved Institutt for fredsforskning (Prio) til Klassekampen.

– Saken skaper unødvendige spenninger i det europeiske sikkerhetssystemet.

– Hastverk

Det er fortsatt usikkert om det planlagte systemet kommer til å fungere etter den uttalte hensikten, og Baev påpeker at rakettskjoldsystemet teknisk sett ikke er klart.

– Så hvorfor slik hastverk? Hvorfor utplassere systemet nå? Jeg tror mye av saken handler om en hjemlig amerikansk sikkerhetspolitisk agenda, der Bush – som er presset inn i et trangt hjørne på grunn av Irak og Afghanistan – vil vise at han i det minste kan oppnå noe.

– Hva slags reaksjoner kan et slikt rakettskjold utløse fra Russlands side?

– Jeg tror hoveddrivkraften bak prosessen er politisk formålstjenlighet med hensyn til intern politisk agenda. Det er en sak som lett kan brukes den ene eller den andre veien. Om president Putin føler han har interesse av å presse saken videre eller ta det med ro – alt er mulig, sier Baev.

Det har vært diskutert at Russland som en respons kan utplassere såkalte Iskander-raketter i Kaliningrad, men Baev forklarer at de aktuelle russiske rakettene heller ikke er klare.

Prio-forskeren mener at saken og partenes trekk og mottrekk på mange måter handler om «en slags virtuell konflikt».

– Det dreier seg om en nokså hypotetisk trussel, og mottiltak mot denne hypotetiske trusselen, sier han.

– Men det finnes absolutt en risiko her. Man kan bli fanget av sin egen retorikk, innestengt i den virtuelle konflikten man har skapt – og bli nødt til å handle.

CFE-avtalen

Det er bare få uker siden president Bush og president Putin møttes i det som ble omtalt som «hummertoppmøtet» på Bush-familiens gård i Maine på USAs nordøstkyst. Putin foreslo da et alternativt rakettskjoldsamarbeid.

Bush holder fast på sin plan, og det er ventet at Polen formelt tar en beslutning om utplasseringen av rakettene til høsten.

Denne helga ble det også klart at Putin vil fryse Russlands deltakelse i Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE), som regulerer nivået på antall våpen og militært personell mellom Uralfjellene og Atlanterhavet.

– Formelt henger ikke disse to sakene sammen. Den russiske misnøyen med CFE-avtalen er ikke direkte knyttet til den nye rakettskjoldsaken, og går langt tilbake, sier Baev.

I 1999, under toppmøtet til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Istanbul, ble avtalen modifisert for å passe inn i en ny politisk situasjon i Europa, med hensyn til Sovjetunionens fall, Warszawapaktens oppløsning og samlingen av Tyskland. Men kun fire land har per i dag ratifisert avtalen, blant disse Russland.

Russerne reagerer på at Nato-landene ikke har ratifisert avtalen, og på at alliansen har utplassert våpen hos sine tre nye baltiske medlemsland.

Nato-landene sier de vil ratifisere den modifiserte avtalen først når Russland trekker militære styrker og materiell ut fra Moldova og Georgia. Kreml sier på sin side at Russland har oppfylt det landet forpliktet seg til i 1999.

«Ubøyelig» Nato

Baev mener Nato har vært «svært ubøyelig» i saken.

– Det er snakk om noen hundre russiske soldater. Russerne har trukket seg tilbake fra nøkkelbasene i Georgia. Hvis Nato ønsker å løse denne saken, må de ta et steg framover. Russland har ikke sett noe bevegelse fra Natos side i det hele tatt, sier han.

– Dette er en sak Nato er fullstendig i stand til å løse, hvis det man ønsker er å holde avtalen i live. Man kan foreta et symbolsk steg ved å i det minste starte en prosess for å ratifisere avtalen, og dermed legge ballen over på russisk side. Men Natos standpunkt har vært svært ubøyelig.