Mens fyrverkeriet lyste opp natteluften over Istanbul, fylte tilhengere av det muslimske høyrepartiet AKP bakgatene rundt paradegaten Istiklal Cadessi. Da praktisk talt alle stemmene var talt opp rundt midnatt, var all tvil feid til side: Ikke bare hadde AKP gått seirende ut av valget, seieren var langt større enn ventet.

Oppslutningen om partiet er på 46,6 prosent, mot 34 prosent ved valget i 2002. Resultatet gir partiet 340 av 550 seter i parlamentet, med andre ord rent flertall. Ikke bare er dette en svært høy oppslutning om ett enkelt parti, for et sittende regjeringsparti er det eksepsjonelt.

«Dette er folkets advarsel,» heter det i en overskrift i Tyrkias venstreorienterte dagsavis Radikal.

Avisa viser til at det tyrkiske militæret tidligere har hatt monopol på å komme med advarsler i det politiske liv. Senest skjedde det da militæret truet med militærkupp da AKP forsøkte å få valgt en av sine egne som president for landet. En utbredt forklaring på det eksepsjonelle resultatet for AKP er nettopp at partiet ikke gjorde som andre høyrepartier har gjort i lignende situasjoner. De nektet å gå av som følge av truslene.

Nederlag for eliten

Mehmet Ümit Necef lener seg fram og holder pusten et øyeblikk.

– Det kanskje viktigste resultatet av dette valget er at den antidemokratiske, ultranasjonalistiske, arrogante og elitistiske eliten gikk på et sviende nederlag. Denne eliten fikk seg en trykk i ansiktet, sier han.

Necef er lektor og kultursosiolog ved Syddanske Universitet i Odense og på plass i Istanbul for å følge det tyrkiske valget. Han karakteriserer valgresultatet som et svar på militærets trusler om kupp, som en advarsel til den kemalistiske eliten.

– Derfor er dette en stor seier for tyrkisk demokrati, det har en historisk betydning for Tyrkia, sier han.

I tillegg til nederlaget for eliten som militæret støtter seg på, trekker Necef fram DTPs seier som noe av det aller viktigste ved valget. Det var likevel ikke bare en seier for DTP, hevder han. Han viser til at der hvor det venstreorienterte DTP og partiets forgjengere alltid har hatt en dominerende posisjon i tyrkiske Kurdistan, ble de i år utfordret av AKP. Ved valget i 2002 fikk DTP en oppslutning på 65 prosent i den største kurdiske byen Diyarbakir, på søndag fikk partiet en oppslutning på 48 prosent.

I Batman, en annen stor by i Kurdistan, fikk AKP og DTP i år omtrent like mange stemmer. I Van, en viktig by for det kurdiske partiet, kapret AKP begge av byens representanter.

Kurdiske DTP

Det andre partiet som gjorde et historisk valg søndag, var det pro-kurdiske partiet DTP. Partiet er tidligere kjent under navn som Hep, Dep, Hadep og Dehap, men har skiftet navn hver gang den tyrkiske staten har forbudt partiet.

Partiet stilte i år med uavhengige representanter i en allianse med tyrkisk venstreside. Alliansen får 24 seter i parlamentet, hvorav 23 fra DTP. Ikke siden Leyla Zana og fire andre pro-kurdiske politikere i 1994 ble arrestert og dømt blant annet for å ha snakket kurdisk i det tyrkiske parlamentet, har pro-kurdiske politikere hatt plass i parlamentet.

Blant de valgte representantene er en rekke sentrale personer fra partiet, samt den unge kvinnen Sabahat Tuncel som ble valgt inn fra et av distriktene i Istanbul. Tuncel sitter i fengslet for medlemskap i det kurdiske arbeiderpartiet PKK, og den tyrkiske staten vil nå bli tvunget til å slippe den nyvalgte parlamentarikeren ut av fengsel.

Også for DTPs alliansepartier ble valget historisk. Ufuk Urus valgt som uavhengig kandidat fra alliansen. Uras kommer fra det tyrkiske sosialistpartiet ÖDP og vil bli den første representanten i parlamentet fra ytre venstre fløy siden 1969.

Kemalistene

Det fremste symbolet på den kemalistiske eliten er det største opposisjonspartiet, det høyresosialdemokratiske kemalistpartiet CHP. Partiet ble etablert av den tyrkiske revolusjonens far, Mustafa Atatürk Kemal, og har i valgkampen forsøkt å tegne et bilde av AKP som et islamistisk parti som truer landets sekulære arv. CHP endte på 20,8 prosent og 112 seter i parlamentet.

– Bildet av at kampen i Tyrkia står mellom sekulære og nasjonalister er en akademisk konstruksjon sendt ut fra den ultranasjonalistiske eliten til vestlig media, sier Necef.

– Den politiske kampen står mellom denne eliten og krefter som ønsker en demokratisering av landet, hevder han.

De siste fem årene har parlamentet vært delt mellom CHP og AKP. I tillegg til disse kom søndag det ultranasjonalistiske høyreekstreme MHP seg over sperregrensen på ti prosent. Partiet endte på 14,3 prosent og 71 seter i parlamentet.

Samtidig som valget kan tolkes som en støtte til de som ønsker demokratisering, vitner oppslutningen om MHP om en oppblomstring av tyrkisk nasjonalisme etter måneder med drap på personer som representerer landets minoriteter, deriblant den tyrkiske-armenske journalisten Hrant Dink.

Demokratisering

Samtidig som det regjerende AKP har sikret seg stor støtte i tyrkisk Kurdistan og valget tolkes som en støtte til demokratiseringsprosessen, anklages partiet for å de siste månedene å ha stanset demokratiseringen den satte i gang som et ledd i forhandlingene om EU-medlemskap.

AKP anklages også for å ha tatt steg mot ytterligere kriminalisering av kurderne, etter først å ha gjennomført reformer for enkelte ytterst begrensede kulturelle rettigheter for kurderne. Mange frykter et tilbakeslag eller at demokratiseringsprosessen skal stanse opp.

Det er plassert soldater ved grensen til irakisk Kurdistan, og spørsmålet er om de vil få klarsignal til å rykke over grense for å angripe PKKs baser i området. Etter at valgresultatet var klart, avviste statsminister Recep Tayyip Erdogan samarbeid med DTP med henvisning til PKK.

I tillegg har AKP blitt valgt etter å ha ført en valgkamp med lovnader om ytterligere liberalisering, skattekutt og privatisering.