Regjeringens prestisjetunge kvotekjøp i utlandet kan bli kraftig utsatt. Det opplyser flere kilder som jobber med saken for regjeringen til Klassekampen. Årsaken skal være manglende tilgang på kvoter som har reell klimaeffekt.

Ikke før i 2013?

Klassekampen har den siste uken rettet fokus mot manglene i det internasjonale kvotesystemet. Kvotesystemet er etablert som en mekanisme under Kyoto-protokollen for å sikre reduksjon i utslipp av gasser som fører til drivhuseffekt. Nå viser det seg at flere FN-godkjent klimatiltak i fattige land ikke har reel klimaeffekt, og at kjøp av slike kvoter ikke fører til reduserte klimagassutslipp. Årsaken er at tiltakene enten fører til høyere forbruk av kull, eller at tiltaket er så lønnsomt at det ville blitt iverksatt uavhengig av kvotesalget.

Disse problemene kan nå få konsekvenser for norsk klimapolitikk.

Regjeringen har flagget kvotekjøp svært høyt, og gjort kjøp av klimakvoter til en sentral del av regjeringens politikk. Så seint som i mars var statsministeren Jens Stoltenberg, næringsminister Dag Terje Andersen og finansminister Kristin Halvorsen i Kina for å promotere norske kvotekjøp.

I revidert nasjonalbudsjett er det også bevilget 100 millioner kroner til klimakjøp i år. I tillegg er det gitt en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter for enda 100 millioner kroner. Nå viser det seg at alle kvotekjøpene kan bli utsatt til neste år, kanskje enda lengre.

– Vi trodde vi kunne kjøpe kvoter allerede i år, men nå er jeg ikke sikker på om vi får noe vi kan betale for, opplyser en av kildene Klassekampen har snakket med.

Finansminister Kristin Halvorsen uttalte til Klassekampen på lørdag at regjeringens kvotekjøp skulle starte allerede i 4. kvartal i år, men etter hva Klassekampen erfarer er det ingen i regjeringskvartalet som forhaster seg når det gjelder de omstridte klimakvotene. At Norge ikke trenger å innfri sine Kyoto-forpliktelser før i overgangen 2012-2013 er ifølge flere et argument for ikke å kjøpe kvoter nå.

– Det er en lang vei å gå før dette er klart, sier en kilde.

Statssekretær i miljøverndepartementet, Henriette Westhrin er ikke med på at en utsettelse har betydning for regjeringens klimapolitikk.

– Så lenge kvotene vi kjøper får reel klimaeffekt er det revnende likegyldig for meg om kvotene er på plass i 2009 eller 2010, sier Westhrin til Klassekampen. Hun sier regjeringen vil bruke tid på å finne gode prosjekt, og sier det viktigste er at kvotene er på plass når Kyoto-regnskapet skal gjøres opp i 2012.

Kjøper i Sør

Regjeringen har nå to ulike deadlines å forholde seg til klimapolitikken. Allerede 1. januar 2008 iverksettes EUs nye kvotemarked. Dette er et marked også Norge vil måtte kople seg til. I EU sitt kvotemarked ligger det begrenser på hvor mange klimakvoter industrien kan kjøpe fra fattige land.

Etter hva Klassekampen erfarer vil tilsvarende begrensninger ikke bli pålagt statens egne kvotekjøp.

I stedet for å kjøpe kvoter fra EU-land ønsker regjeringen å kjøpe en stor del av sine kvoter gjennom såkalte CDM-tiltak i fattige land. Hensikten med en slik politikk er å få til teknologioverføring til fattige land.

Men også her har regjeringen støtt på problemer. Ifølge en undersøkelse analysebyrået Point Carbon har gjennomført for VG har nemlig 70 prosent av klimatiltakene i fattige land ingen effekt for kompetanse og teknologiutvikling. Westhrin sier regjeringen vil jobbe for å skjerpe regelverket som ligger til grunn for godkjenning av CDM.

Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, og Nærings og Handelsdepartementet. Utvalget vil ha ansvar for å sortere ut aktuelle prosjekt staten kan kjøpe kvoter fra, samt utvikle et regelverk for kvotekjøpet.

Finansminister Kristin Halvorsen fortalte Klassekampen på lørdag at staten ikke vil betale for kvotene før de er levert. Det betyr at regjeringen vil ha garantier for at reduksjoner finner sted før en betaler. Klarer ikke leverandørene å verifiserer utslippsreduksjoner vil staten se seg om etter nye prosjekt å kjøpe kvoter fra.