Man kan forvente «en fortsatt ustabil situasjon» i Nord-Afghanistan, der lokale krigsherrer forener krefter med Taliban, mens ulovlige militser nekter å gi fra seg våpnene sine. Isafs tilstedeværelse i visse områder kan også «fremprovosere» nye allianser.

Dette kommer fram i et notat om sikkerhetssituasjonen i Faryab-provinsen, som Utenriksdepartementet fikk oversendt fra Kabul-ambassaden tidlig i juli. Klassekampen har fått tilgang til notatet.

Der heter det også at Norge må være forberedt på nye trusler mot Isaf-styrkene i den nordlige Faryab-provinsen, der opprørskrefter har som mål å «fysisk angripe Isaf».

«Skifte» i nord

Sommerens «eskalering av konflikten i det tidligere rolige nord» innebærer ifølge notatet selvmordsbombere, improviserte bomber, drap på myndighetsansatte, voldelige demonstrasjoner og et økt antall trusler direkte rettet mot Isaf-styrker i flere nordlige provinser – inkludert Faryab, der de norske styrkene står.

Der har det ifølge Kabul-ambassaden vært «et skifte» med hensyn til sikkerhetssituasjonen, der tidligere bruk av såkalt myk propaganda fra opprørerne later til å ha utviklet seg til «mer konkrete handlinger inkludert trusler direkte rettet mot Isaf».

Notatet viser til «sterke indikasjoner» på forbindelser mellom lokale krigsherrer og Taliban, spesielt i provinsene Badghis, Faryab og Jowzjan.

Ifølge notatet later det til å være Taliban som opererer fra sin base i Ghormach-distriktet i Badghis og over i Qaysar-distriktet sørvest i Faryab-provinsen.

«Det var nettopp i Qaysar [at] en av [gjenoppbyggingsenheten] PRT Meymanehs norske soldater ble beskutt 15. juni av hva som sannsynligvis viser seg å være Taliban,» heter det i notatet fra Kabul.

Skaper allianser

Etter angrepet skal det ha blitt roligere i distriktet, og «lokalbefolkningen har vært mer positivt innstilt overfor Isaf de siste dagene,» ifølge ambassaden.

Samtidig påpekes det at det er «mulig at en tilstedeværelse av Isaf i Qaysar fremprovoserer nye maktrelasjoner og dermed mulige forsøk på å angripe Isaf i Faryab.»

En eskalering av konflikten i området kan få mange konsekvenser. Qaysar er maktbasen til krigsherren Fatullah Khan, som er nærmeste allierte til den mektige og beryktede krigsherren Abdul Rashid Dostum. Dostum styrer store deler av det nordlige Afghanistan.

«Dette kan også forklare angrepet på PRT Meymaneh 23. mai i år,» skriver ambassaden.

Felles mål

Krigsherrenes tap av makt, kombinert med Talibans ønske om kontroll, gjør både afghanske sentralmyndigheter og Isaf til «et felles mål», ifølge UD-notatet.

«I kampen om makt og kontroll er det flere pågående konflikter mellom lokale krigsherrer som Taliban synes å utnytte ved å alliere seg med en av partene, eksempelvis ved å gi dem våpen for så senere gjennom press å kreve gjenytelser.»

Manglende tilstedeværelse fra myndighetenes side i flere distrikter gjør at lokale myndigheter allierer seg med opprørsstyrker for å opprettholde sine egne posisjoner og sin personlige sikkerhet, ifølge ambassaden.

«Indikasjoner på Talibans økende tilstedeværelse skyldes i siste instans en konsekvens av et meget svakt myndighetsapparat i distriktene med liten eller ingen støtte fra sentralt hold,» heter det i notatet.

Nekter avvæpning

Sikkerhetsnotatet viser også til store problemer i arbeidet med å avvæpne ulovlige væpnede grupper i Faryab. I 2005 startet prosessen Disbandment of Illegal Armed Groups (Diag), der afghanske myndigheter i samarbeid med blant andre Isaf skal samle inn våpen fra distriktene i landet.

Prosessen startet i Faryab i fjor, og den norskledete enheten i Meymaneh støtter arbeidet. Men ifølge notatet går avvæpningen ikke som planlagt, på grunn av «trusler fra Taliban samt politisk ustabilitet». Løfter om utviklingsstøtte på 100.000 dollar for vellykket avvæpning i distriktene er «ikke et godt nok alternativ for illegale væpnede grupperinger,» ettersom de ikke vil gi fra seg våpen så lenge sikkerhetssituasjonen er så ustabil som den er.

«Man har derfor ikke kommet lengre i Faryab enn at man i det nordlige distriktet Andkhoy har samlet inn ca 23 våpen av i alt 70.»

Maktkamp

Mye av utsiktene for sikkerheten i nord handler om hvordan maktkampen mellom krigsherren Dostum og president Hamid Karzai utspiller seg.

Dostum vil nødig gi fra seg sin makt over områdene i Nord-Afghanistan, og det spekuleres nå i hvordan han vil reagere på eventuelle forsøk fra president Hamid Karzai på å utfordre hans posisjon i området.

Det går nå rykter om at Karzai vil skifte ut flere nøkkelposisjoner på provinsnivå, inkludert guvernør og politisjef. «Det er sagt at fra sentralt hold utøves det et spill mot Dostum ved å utnevne kandidater som er motstandere av Jumbesh [Dostums parti, red.anm.]», skriver ambassaden.

På kort sikt kan dette skape nye voldelige demonstrasjoner, organisert av Dostums parti, som opprørsgrupper kan dra nytte av. På lang sikt mener ambassaden at man kan «styrkes i kampen mot Dostum og hans allierte og med det etablere en bredere støtte til GoA [den afghanske regjeringen, red.anm.]»

«Men støtte til GoA må komplementeres med støtte fra GoA, men den gjensidige støtten synes ikke å være der i dag.»

Forventer ustabilitet

På den andre siden er det klart at dersom Karzai velger å sette inn en reform- og regjeringsvennlig guvernør vil dette, på kort eller lang sikt, kunne bety en utfordring for Dostum. Dermed kan man «forvente en fortsatt ustabil situasjon,» heter det.

«Hvis sentrale myndigheter og det internasjonale samfunn feiler i å følge opp seneste utvikling vil situasjonen forbli usikker. Man må derfor være forberedt på nye trusler i Faryab der [opprørskrefter] har som mål å fysisk angripe Isaf.»