– Regjeringen har dårlig tid når det gjelder Norges oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Det mener tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger.

– Å utsette tiltak i klimapolitikken øker bare kostnadene for en nødvendig omstilling, sier hun og understreker at kvotehandel bare er et supplement i Kyoto-avtalen.

Utformet Kyoto

Guro Fjellanger har gjennom mange år vært kjent for stort engasjement i klimapolitikken. Helt fra hun på 1980-tallet var leder for Unge Venstre har hun arbeidet for at Norge skal innta en aktiv rolle i internasjonal miljøpolitikk. Ved siden av å være miljøvernminister har hun vært nestleder i Venstre, organisasjonssekretær i Norges Naturvernforbund, og styreleder i stiftelsen Miljømerking.

En av Fjellangers første oppgaver som miljøvernminister var å lede Norges delegasjon under klimaforhandlingene i Kyoto i 1997. Drøftingene ledet fram til Kyoto-avtalen som i dag danner rammen for arbeidet med å stanse menneskeskapt drivhuseffekt. Siden opplevde Fjellanger å bli felt på en miljøsak. Etter en felles beslutning i den daværende sentrumsregjeringen stilte statsminister Kjell Magne Bondevik i mars 2000 kabinettspørsmål i gasskraftsaken, og regjeringen ble felt av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

– Sentrumsregjeringen ville ikke skyve ansvaret for klimapolitikken over på andre land. Derfor gikk vi av på gasskraftsaken, forklarer Fjellanger. Hun mener det er et paradoks at Sosialistisk Venstreparti (SV) nå sitter i en regjering som vil bygge gasskraftverk på Mongstad uten rensing, langt ut i Kyoto-perioden.

I Kyoto-avtalen, som Fjellanger var med på å forhandle fram, er Norge forpliktet til ikke å øke sine utslipp mer enn en prosent i forhold til 1990-nivå. I dag ligger Norges klimagassutslipp åtte prosent over Kyoto-målet.

Strid om kvoter

Kyoto-avtalens forpliktelser gjelder for et gjennomsnitt av perioden 2008-2012. Dersom Norges utslipp er svært høye i begynnelsen av perioden vil en måtte redusere utslippene brått og kraftig i slutten av perioden. Nå frykter Fjellanger at regjeringen skyver forpliktelser foran seg til slutten av perioden.

– Det kan se ut som om regjeringen glemmer at forpliktelsene i Kyoto-avtalen gjelder for alle årene fra 2008-2012, sier Fjellanger.

Den sittende regjeringen har gjort kjøp av klimakvoter til en viktig del av norsk klimapolitikk. Egentlig skulle regjeringen kjøpe kvoter allerede i år, men onsdag kunne Klassekampen fortelle at kjøpene nå blir utsatt på ubestemt tid. Årsaken er problemer med å finne troverdige leverandører av kvoter i fattige land.

Nå oppfordrer Fjellanger regjeringen til å legge mer vekt på tiltak hjemme.

– Kvotehandelen kom inn som et skjørt kompromiss i Kyoto, forteller den tidligere miljøvernministeren. USA var en av pådriverne for å få kvotehandelen inn i avtaleverket, men valgte likevel å trekke seg fra Kyoto.

– Under forhandlingene var det stor motstand mot kvotehandelen fra fattige land, som mente industrilandene forsøkte å lure seg unna forpliktelser, sier Fjellanger. Men det var også motstand fra enkelte EU-land.

Fjellanger understreker at hun støtter kvotehandel som et supplement, men sier dette forutsetter at tiltakene fører til reelle utslippskutt.

– En viktig forutsetning i Kyoto-avtalen er at kvotehandelen skal være et supplement til å gjøre tiltak hjemme. Kvotehandelen kan med andre ord ikke overstige halvparten av tiltakene et land gjennomfører, sier hun.

Kritisk til Berntsen

Klassekampens siste avsløringer om feil og mangler ved det internasjonale kvotesystemet mener Fjellanger bør få betydning for norsk politikk.

– Dette understreker i høyeste grad betydningen av å gjennomføre kutt hjemme. Det er her vi har kontroll med at tiltak fører til reelle utslippskutt, sier Fjellanger. Dersom vi også går inn i kvoteprosjekt er det særdeles viktig at de fører til reelle reduksjoner, sier hun.

At regjeringen nå skyver kvotekjøpene foran seg frykter hun vil få konsekvenser siden.

– Dersom vi utsetter alle kvotekjøp til den siste delen av Kyoto-perioden vil det bli enormt stort behov for kvoter de siste årene. Tenk om alle land skulle tenke på samme måten?, spør hun retorisk. Hun er opptatt av hva som skal skje etter at Kyoto-perioden er over i 2012.

– Regjeringen er åpenbart på etterskudd når det gjelder hva som skal gjøres etter 2012, sier Fjellanger, som mener en ny avtale bør være på plass allerede i 2008-2009. Kyoto-avtalen legger til grunn at industrilandene samlet skal kutte sine utslipp med 5,2 prosent. En ny avtale vil åpenbart bli mye strengere, mener Fjellanger.

Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) har vært svært aktiv i norske medier og kritisert det han kaller overbud i klimapolitikken. Fjellanger sier hun er forundret over Berntsens opptreden.

– Både Thorbjørn Bertsen og Gro Harlem Brundtland har uttalt seg som om Kyoto-protokollen ikke stiller krav til at land gjennomfører store kutt hjemme. Kyoto-avtalen understreker at kvotehandelen er et supplement. Å si noe annet skaper forvirring om hva avtalen egentlig innebærer, mener hun.

Hun husker godt hva slags posisjon SV hadde da Kyoto-avtalen ble framforhandlet i 1997.

– De var helt i mot kvotehandel og mente at forpliktelsene Norge påtok seg var alt for små. De brukte svært sterke ord i sin kritikk av regjeringen, sier Fjellanger. Nå mener hun SV har gjort en kuvending i klimapolitikken.

– Det er nok beintøft å sitte i regjering sammen med det eneste partiet i landet som har ansvar for å kaste en regjering på en miljøsak. Men jeg savner en ærlighet i forhold til hvordan de framstiller sin egen politikk, sier hun.