Torsdag 19. juli 2007
En klassisk kommunist
I dag fyller svenske Jan Myrdal 80 år. – For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga, sier forfatter Per Petterson.

Jan Myrdal har ytret bekymring for at han ikke kommer til å rekke å skrive alt han har tenkt å skrive. Når han nå fyller 80, er det lite som tyder på at han har senket tempoet, at strømmen av utspill, debattinnlegg og bøker vil stilne. Og han har ikke blitt mer medgjørlig. Han er elsket og hatet for sin kompromissløshet. Selv tar han ikke nevneverdig hensyn til om det han sier gjør ham upopulær. Da Klassekampen portretterte ham hjemme i Sverige for et godt år siden, spurte journalisten hvorfor han ikke bare slutter å mase over hvor feil progressive pedagoger og nyfeminister tar, og allierer seg med den store venstresida.

– Hva faen er det? var svaret fra Myrdal, før han bedyret at han ikke var en del av det han kaller skrotvenstre.

– Jeg er en klassisk kommunist, avklarte han.

– For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga. Han ga perspektiver på verden og historien som ga luft rundt radikal politikk i mye større grad enn det som fantes i AKP (m-l). Jeg har nesten alle bøkene hans, og jeg har lest mye i dem, sier han.

Petterson jobbet i 13 år på Tronsmo bokhandel i Oslo, der Myrdal rett som det var kom innom det han kalte «et pustehull i Europa».

– Han kom i Citroën'en sin og stappet bilen full av bøker, han handlet for tusenvis av kroner, før han satte kursen tilbake til Sverige, sier Petterson, og innrømmer at han har gitt opp å få en boksamling på nivå med Myrdals.

Best på reise

Åpnet opp

– For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga. Han ga perspektiver på verden og historien som ga luft rundt radikal politikk i mye større grad enn det som fantes i AKP (m-l). Jeg har nesten alle bøkene hans, og jeg har lest mye i dem, sier han.

Petterson jobbet i 13 år på Tronsmo bokhandel i Oslo, der Myrdal rett som det var kom innom det han kalte «et pustehull i Europa».

– Han kom i Citroën'en sin og stappet bilen full av bøker, han handlet for tusenvis av kroner, før han satte kursen tilbake til Sverige, sier Petterson, og innrømmer at han har gitt opp å få en boksamling på nivå med Myrdals.

Inkorporerer historien

Myrdal har uten tvil vært viktig, også her hjemme i Norge. Forfatter Per Petterson redigerte på midten av 1980-tallet en samling av Myrdals artikler, da hadde svensken allerede en etablert plass i nordmannens liv.

– For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga. Han ga perspektiver på verden og historien som ga luft rundt radikal politikk i mye større grad enn det som fantes i AKP (m-l). Jeg har nesten alle bøkene hans, og jeg har lest mye i dem, sier han.

Petterson jobbet i 13 år på Tronsmo bokhandel i Oslo, der Myrdal rett som det var kom innom det han kalte «et pustehull i Europa».

– Han kom i Citroën'en sin og stappet bilen full av bøker, han handlet for tusenvis av kroner, før han satte kursen tilbake til Sverige, sier Petterson, og innrømmer at han har gitt opp å få en boksamling på nivå med Myrdals.

Intellektuell på alvor

Petterson mener Myrdals reisebøker er uovertrufne i nordisk sammenheng, fordi forfatteren klarer å skrive fornuftig til oss her hjemme fra stedet han reiser til: Han ser Europa utenfra, på landet han er i sine premisser.

– Det har vi her hjemme i selvfornøyde Norge veldig godt av, sier han.

Han trekker fram reiseskildringene fra Afghanistan som spesielt viktige.

– Der lærte jeg noe om den typen samfunn. Han var mye i Kina, og forklarte at når du reiser hjemover fra Kina og kommer til Afghanistan, da er du hjemme, fordi det er et ættesamfunn som er mye lettere for oss skandinaver å forstå enn det strengt hierarkiske Kina. Myrdal fikk verden til å bli større og mer interessant, uten at det han skrev skulle passe med noen politisk linje, sier han.

Han mener noe av Myrdals styrke er at han er fullstendig illojal mot alle myndigheter.

– Det har også ført til at han i dag står på sidelinjen, sier han.

Jahn Thon, som oversatte artikkelsamlingen Per Petterson redigerte på 1980-tallet, har også fulgt jubilanten gjennom årene. Første gang Thon traff Myrdal personlig var for 20 år siden, da han portretterte ham i Klassekampen i forbindelse med 60-årsdagen.

– For meg, og for mange av oss her i Norge, var Myrdal viktig fordi han åpnet øynene våre for verden. Han hadde reist og lest så mye, at han inkorporerte historien i sin egen person. Det er sikkert noe av grunnen til at han har blitt så kontroversiell, han har alltid brukt så mye av seg selv, sier Thon.

Han har oversatt flere av Myrdals bøker til norsk, blant annet de kontroversielle oppvekstromanene hvor Myrdal skånselsløst beskriver sine foreldre Alva og Gunnar Myrdal.

– Han er en utfordring å oversette. Han vil si så mye og samtidig få fram helheten med en gang. Han er alltid stringent og klar, men samtidig krevende, sier han.

Thon mener Myrdal noen ganger går seg fast i sine egne spor.

– Det mener jeg er problematisk. Noen ganger skulle jeg ønske han hadde brukt kunnskapen sin til å opplyse enda bredere, som da jeg traff ham da han kom hjem fra Kambodsja. Her hjemme var vi usikre på hva som egentlig skjedde der, men det første Myrdal sa var at dette var en «typisk bonderevolusjon», innforstått at slike revolusjoner er blodige. Jeg skulle ønske han hadde gitt en bredere beskrivelse av det som skjedde.

I dag syns han Myrdal henger for mye igjen i gamle oppfatninger.

– Jeg setter ham høyt, men han er ikke fleksibel nok. Han er sta og stiv, og jeg tror han ville blitt hørt på av flere hvis han hadde delt kunnskapene han har, for eksempel om Kambodsja. På 1970-tallet var han jo nærmest et orakel, man kunne spørre ham om hva som helst, og folk lyttet. Den statusen har han ikke i dag, og det skyldes nok litt ham selv, sier Thon.

Aron Etzler, redaktør for det svenske venstresidetidsskriftet Flamman, mener Myrdal fremdeles er en viktig stemme å lytte til.

– Selv når Myrdal tar feil, lærer man mye av å lese ham, fordi han går åpent og grundig gjennom argumentasjonen. Med de fleste svenske intellektuelle er det tvert imot: selv når de har rett lærer man ingenting av å lese dem, sier han.

Etzler mener det er vanskelig å si hva Myrdal betyr for folk på svensk venstreside i dag, fordi det er så ulikt for ulike mennesker.

– Det finnes jo en del som ikke tåler ham, fordi han er mot ekteskap for homofile og meningene hans om Kambodsja og Kina. Men det er synd, for han er en av de få venstreintellektuelle vi har som tar sitt oppdrag på alvor, som er historisk bevisst og som har sterke røtter i arbeiderbevegelsen. Han feiger ikke ut, han er hele tiden ærlig og sier hva man mener, sier Etzler.

– Man kan mene hva man vil om Myrdal, men vi trenger en slik person som er helt kompromissløs. Dessuten er han en stor forfatter, og det er sjeldent i kombinasjon med å være en lynskarp tenker, sier han.

– Myrdal er i stor grad miskjent i Sverige i dag. Folk henger seg opp i at han misliker moderne feminisme og at han går imot homofiles rett til å gifte seg. Det er vanskelig for folk å svelge, men det er synd å la det dekke over hvilken fantastisk forfatter og intellektuell han er, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.43
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk