Forrige uke var preget av oppslag om den begrensede effekten av kvotehandel. Ringerunden Klassekampen har gjennomført, viser at opposisjonen foreløpig ikke er merkbart påvirket.

Det er Fremskrittspartiet som har vært den fremste forkjemperen for at Norge skal ta sin del av klimaansvaret gjennom å kjøpe klimakvoter i utlandet, og dermed «ta kuttene der det er mest hensiktsmessig».

Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann, Kjetil Solvik-Olsen, sier til Klassekampen at han kjøper de siste dagers innsigelser fullt og helt, uten å dermed på noen måte gi opp kvotehandelen.

– Det er litt betenkelig at systemet ikke fungerer bedre enn som så, uttaler han.

– Det er likevel fortsatt slik at det er billigere å sette inn tiltakene i utviklingsland enn i land der teknologien allerede er utviklet. Men forutsetningen må selvfølgelig være at man får realisert nye prosjekter.

Han mener rapportene fra miljøorganisasjonene Zero og WWF viser at vi har med å gjøre et foreløpig umodent system.

– Ingen av kravene fra Kyotoavtalen skal oppfylles før i 2008, så dette er i grunnen ikke overraskende. Sertifisering av kvotehandelsprosjekter har ingen grunn til å være operative per i dag.

– Må gjøres skikkelig

Solvik-Olsen mener at fordi det er FNs klimapanel som legger føringene på verdens miljøpolitikk, må også kvotesystemet behandles i regi av FN.

– Men problemet er også at man fortsatt ikke vet hvordan man skal sanksjonere de landene som ikke overholder sine forpliktelser, påpeker han.

– Selv om det som kommer fram er bekymringsfullt, betyr det ikke nødvendigvis at man bør skrinlegge hele prosjektet. Om vi skulle gjøre alle tiltak nasjonalt, ville det være å slå en strek over norsk industri, og dermed flytte forurensende produksjon til land som ikke har forpliktelser i forhold til Kyoto. Men for systemets troverdighet, er det viktig at vi gjør dette på en skikkelig måte.

– Viktig korrektiv

Venstres miljøpolitiske talsmann, Gunnar Kvassheim, mener at de opplysningene som til nå har kommet frem, fungerer som et viktig korrektiv til klimakvotedebatten vi har hatt så langt.

– Inntil nå har man opptrådt som om dette var ferdig utviklet og ensidig positivt. Det er ingen tvil om at det kan fungere godt, men vi er nødt til å innføre systemer som kvalitetssikrer kvotene. I tillegg må vi innføre massive nasjonale tiltak for å garantere utslippsreduksjoner på hjemmebane.

Men Kvassheim vil foreløpig ikke kutte ut kvotehandelen.

— Derimot skal systemet fylles med et kritisk blikk, i tillegg til et bevisst opplegg for kvalitetssikring. Vi må sikre at aktørene er autoriserte, og at effektene av kvotene man handler med skal kunne dokumenteres.

– Hva skal denne sertifiseringsordningen bestå av?

– Det vet jeg ikke foreløpig. Vi må utvikle felles kriterier i FN-regi, for å sikre et gjennomtenkt opplegg.

– I startgropen

Ingebrigt S. Sørfonn, parlamentarisk nestleder i Kristelig Folkeparti, sier at opplysningene ikke kommer som noen overraskelse.

– Dette er ting som vi har påpekt tidligere, og det er nettopp derfor vi i ulike sammenhenger har sagt at en vesentlig del av utslippskuttene må skje innenlands. Dette bekrefter at vi har tenkt rett.

– Hva må konsekvensene bli nå?

– For det første må myndighetene være tydelige på at en vesentlig del av kuttene skal skje innenlands. Det andre er at norske bedrifter må medvirke til at man får en utvikling på spisskompetanse. Vi er bare i startgropen, og det går for seint.

Sørfonn vil derimot ikke tallfeste hvor mye av utslippene vi nå må ta innenlands.

– Er dette begynnelsen på slutten til kvotesystemet?

– Nei, det blir feil. Kvotehandel har positive elementer. Poenget er at hvis vi skal gjøre noe med klimaendringene, kan vi ikke bare kjøpe oss fri.