– Min følelse er at FN-styret som godkjenner kvoteprosjekter i den tredje verden er under stort press, sier Axel Michaelowa. Han er selv med i et FN-organ som registrerer og evaluerer kvoteprosjekt.

Michaelowa regnes som en av verdens fremste eksperter på FNs kvotesystem, og tjenestegjør selv som medlem av det teamet som registrerer og evaluerer slike prosjekter. Det er derfor ingen hvem som helst som nå serverer kritikk av kvotemarkedet. Gjennom sitt arbeid har Michaelowa, som underviser ved Universitetet i Zürich, blant annet besøkt og evaluert en rekke prosjekter i India, Kina og Indonesia. Han er også direktør for selskapet Perspectives, som gir råd til bedrifter om kvotekjøp.

Klassekampen skrev torsdag om en rapport fra britiske WWF som viser at flere såkalte CDM-prosjekter ikke har reell klimaeffekt. CDM er et virkemiddel under Kyoto-avtalen der rike lander kjøper seg fri fra utslippsforpliktelser hjemme ved å kjøpe kvoter i fattige land. Problemet med prosjektene WWF hadde evaluert var at flere av dem ville ha blitt realisert uavhengig av om det ble solgt kvoter på dem. I praksis betyr dette at det å investere i slike prosjekt ikke har noen reell klimaeffekt.

Nå viser det seg at omfanget av dette problemet er langt større enn mange har trodd. Ifølge Michaelowa er minst 20 prosent av CDM-prosjektene i India uten reell klimaeffekt. Årsaken er også her at prosjektene ville blitt finansiert uavhengig av om kvotesystemet var realisert eller ikke.

– Teoretisk er regelverket godt, problemet er at det ikke er ressurser til å følge det opp i praksis.

For at et utviklingsprosjekt skal kunne godkjennes av FNs klimaorgan (UNFCCC) som et prosjekt det kan kjøpes kvoter fra, må det evalueres av uavhengige eksperter. Ett av problemene er ifølge Michaelowa at konsulentbransjen ikke er grundige nok.

– Jeg er blitt sjokkert over kvaliteten på verifiseringsrapportene, sier Michaelowa.

– Den FN-nedsatte styregruppen i UNFCCC som godkjenner rapportene er heller ikke konsekvente, mener han. Gode prosjekter kan bli avvist, mens dårlige prosjekter blir godkjent.

Føler seg presset

Et av prosjektene Michaelowa har vært med på å evaluere er stålverket GSW i Kanathaka i India. Stålverkets prosjekt gikk ut på å rense karbongasser fra driften, som igjen skulle brukes til oppvarming. Teoretisk sett skulle prosjektet erstatte store mengder kull som tidligere hadde blitt brukt til oppvarming, men ifølge FN-eksperten ville prosjektet uansett blitt realisert.

– De prøvde å framstille prosjektet som det ikke ville blitt iverksatt uten CDM-kreditt. Men saken var at bedriften sparte masse penger og at det aldri burde blitt godkjent som et prosjekt det kunne selges kvoter fra, sier Michaelowa.

– Jeg var selv med på å evaluere prosjektet og ga en anbefaling om at det ikke måtte bli godkjent. Likevel ble det godkjent, sier han. Bedriften har solgt 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter på prosjektet. Det er fire ganger så mye CO2 som Mongstad-kraftverket vil slippe ut her i Norge.

Michaelowa mener FN-styret som godkjenner CDM-prosjektene føler seg presset.

– Min følelse er at styret er under stort press, sier han. Han mener enkelte representanter i styret frykter å bli saksøkt av store bedrifter dersom dyre CDM-prosjekter ikke blir godkjent.

Kina vil bli et spesielt stort problem framover tror FN-spesialisten.

– Hver måned mottar vi søknader om å få godkjent mer enn 50 nye vannkraftprosjekt i Kina som CDM-tiltak. Bygging av minikraftverk er «big business» i Kina, og de aller fleste prosjektene der ville uansett blitt bygd ut.

– Kina bygger hvert år småkraftverk tilsvarende 2000 megawatt [til sammenlikning produserer Alta-kraftverket 90 megawatt, journ.anm.]. Det har landet gjort i mange år. Men nå oppdager de at det er en fin profitt å hente inn på å selge karbonkvoter fra prosjektene. Dette vil bli den neste store skandalen innenfor kvotehandel, mener Michaelowa.

Det kan også stilles spørsmålstegn ved om overskuddet fra de enkelte prosjektene faktisk fører til en bærekraftig utvikling. Enkelte av vannkraftprosjektene som har vært godkjent av FN har ifølge WWF store miljømessige konsekvenser.