Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Om romanens tid og rom

Kunsthistorien er forgjengelig. Kunstens pludring er evig, skriver Milan Kundera i sitt nye essay, som nettopp er utkommet på fransk.

Milan Kundera:«Le rideau: Essai en sept parties»(Sceneteppet: Essay i sju deler)197 siderGallimard, 2005 «Et magisk teppe, vevd av legender, hang foran verden. Cervantes sendte Don Quijote ut på reise og flerret opp teppet. Verden åpnet seg for ridderen som flakket rundt i sin egen prosas komiske nakenhet.»Slik uttrykker Milan Kundera romankunstens begynnelse, i sitt nye essay «Le rideau» (sceneteppet/forhenget). Ifølge ham var det Cervantes som satte standarden for hvordan en roman skulle skrives, fordi han var den første som rev i stykker teppet, som flerret opp fortolkningens forheng. Å skrive en roman er en destruktiv og ødeleggende gest, fordi den bryter ned våre forestillinger om verden og om sannheten. Paradoksalt nok er det altså i nedbrytningen romankunsten bygger sin identitet.