Kvinner som velger omsorgsyrker, tar ektemannens etternavn eller blir hjemme med barna – har ikke de gjort et fritt valg, bare fulgt normen for hva kvinner «skal» gjøre?

De kjønnstypiske valgene gir feminister bekymring – men nå er kjønnsforsker Cathrine Holst bekymret for om feminister mangler respekt for de kjønnstypiske valgene.

I gårsdagens Klassekampen etterlyste Cathrine Holst større respekt for – og større vektlegging av – omstendighetene knyttet til hvert enkelt individs valg.

I en artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning kritiserer hun kjønnsforskerkollegene Mari Teigen og Hege Skjeie.

Holst omtaler Teigens definisjon av frihet som «retten til å velge kjønnsutypisk, om retten til å leve og velge på andre måter enn kjønnskonformismen tilsier» og da går hun langt i å antyde at kvinner som gjør kjønnstypiske valg ikke har gjort et fritt valg, kritiserer Holst.

– Holsts poenger er en avsporing av debatten, mener Mari Teigen, kjønnsforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Ulike former for kjønnsbalanseordninger, for eksempel kvotering, søker å sikre en bredere representasjon av grupper på ett område. Holsts argumentasjon om enkeltindividets valgfrihet er ikke relevant. Vi må skille mellom ordninger på individnivå og institusjonelle ordninger, sier Teigen.

– Hvilke situasjoner?

– Målsettinger om kjønnsbalanse handler ikke om kjønnstypiske valg i det hele tatt. Det handler om representasjon og om inkludering, og om tiltak for å motvirke prosesser som støter ut folk.

Teigen kan fortelle at hun ikke forstår hvilke situasjoner Holst refererer til. Når trues enkeltindividets valgfrihet av kjønnsbalanseordninger? Hun kritiserer også Holsts kobling mellom et likt antall menn og kvinner i forskjellige situasjoner og hvert enkelt menneskes kontroll over sitt eget liv.

– Holst bekymrer seg for retten til å foreta kjønnstypiske valg, men jeg er mer opptatt av kjønnsutypiske valg.

– Har Holst rett i at dere har for lite respekt for enkeltindividets valg?

– Jeg mener slett ikke at personer som foretar kjønnstypiske valg er ufrie. Dette handler om å utvide handlingsrommet for både kvinner og menn. En politikk som antar at menn og kvinner har like muligheter, og som dermed ikke går inn for kjønnsbalanseordninger, vil også svekke handlingsrommet for menn.

Til tross for at det snakkes mye her i landet om at vi har et kjønnssegregert arbeidsliv, mener Teigen det er viktig å huske på at det har skjedd vesentlige endringer – særlig i kvinners valg, for eksempel når det gjelder utdanning, yrke, karriere og arbeidstid.

– Før konkurrerte menn bare mot menn om de attraktive posisjonene i samfunnet, men nå må de også konkurrere mot kvinner, sier Teigen.

Kontanter og fødsel

«Mitt poeng er at staten ikke prinsipielt bør verdsette de kjønnsutypiske liv og valg over de kjønnstypiske,» skriver Holst i sin tidsskriftartikkel.

– Norsk kjønnspolitikk er motstridende. Kontantstøtten premierer kvinner som velger å ikke gå ut i arbeidslivet. Fødselspermisjonsordningene legger opp til at menn ikke skal være hjemme med barna. Holsts tankemodell impliserer at det finnes kvinner som ønsker å være hjemme med barna, som urettmessig kvoteres inn i forskjellige sammenhenger. Men noen konkrete eksempler på dette kjenner jeg rett og slett ikke til.

Holst argumenterte også for at kjønnskvotering får problematiske konsekvenser. Hvorfor skal man bare kvotere på grunnlag av kjønn, og ikke for eksempel etnisitet eller seksuelle preferanser?

– Hvor går grensen for hvilke grupper som har en legitim rett til å kvoteres, og hvem som ikke har det?

– Det vet jeg ikke. Nå er det satt igang et stort stort utredningsarbeid om å revidere norsk diskrimineringslovgivning, og jeg håper vi får mer debatt om alle former for diskriminering. Hvem som har krav på å bli inkludert, er også en diskusjon om hvor omfattende de ulike diskrimineringsgrunnlagene egentlig er.

Hege Skjeie var i går ikke tilgjengelig for kommentar.