Efta-domstolens dom mot Norge har langt større rekkevidde enn striden om praktisering av hjemfallsretten, mener førsteamanuensis Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø.

– Dette er en meget alvorlig sak. Kompetanse blir bit for bit overført fra norsk rett til EUs juridiske system, på en måte som strider mot den konstitusjonelle beskyttelsen av norsk suverenitet, sier Ørebech til Klassekampen.

Han mener Efta-domstolen ikke har gjort jobben sin i hjemfallssaken som overvåkingsorganet ESA reiste mot Norge.

Sandpåstrøing

– Domstolen har plikt til å foreta en selvstendig vurdering på grunnlag av traktatene som gjelder, men her har domstolen fungert som sandpåstrøingsorgan for en rettstilstand som EF-domstolen gradvis har etablert. Det skjer en glidende rettsutvikling som ikke blir formalisert ved nye rettsregler. Dette har nå rammet Norges forståelse av EØS-avtalen, sier han.

Han viser spesielt til tolkingsstriden om EØS-avtalens artikkel 125, som var et springende punkt i hjemfallssaken.

Regler om eiendomsretten

Ørebech sier dette var hovedgrunnen til at Norge mente at hjemfallsretten ligger utenfor EØS-avtalen. Artikkel 125 slår fast at EØS-avtalen skal «på ingen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten». Det eneste unntaket står i artikkel 124.

– Der heter det at en ikke kan diskriminere på nasjonalt grunnlag, mens hjemfallssaken gjelder forskjellsbehandling av private og offentlige eiere. Likevel fastslår Efta-domstolen at prinsippene for fri etablering og fri bevegelighet av kapital må overordnes EØS-avtalens beskyttelse av nasjonale regler for eiendomsretten. Med denne dommen blir dette helt vesentlige avtalepunktet ikke verdt papiret det er skrevet på, sier Ørebech.

Han sier at forfatningsdomstolen i Tyskland og andre EU-land på 1990-tallet slo fast at det er medlemslandene som skal avgjøre hvorvidt suverenitet skal avgis; ikke EU-domstolen.

Tilsnikelse

– Men det er EU-domstolen som bygger superstaten, og den vet hvordan dette kan trikses til med juridiske spissfindigheter som det er nesten umulig å følge med på. Efta-domstolen har støttet seg til en nytolking av traktatene fra 1990-tallet, gjennom en dom i 2002 som er en tilsnikelse i forhold til prinsippene som EØS-avtalen bygde på. Når Norge inngår en avtale som delegerer myndighet til Efta-domstolen, er det en juridisk forutsetning at domstolen gjør selvstendige vurderinger. Det har en ikke dokumentert i denne dommen.

Ørebechs konklusjon er at Efta-dommen bidrar til å undergrave forståelsen av EØS-avtalen som en mellomfolkelig avtale, ved at den automatisk legger EU-domstolens rettspraksis til grunn.

– Dommen er mangelfull og skadelig for norske interesser. Regjeringen bør vurdere å ignorere den, så får det bli opp til Hydro eller andre private krafteiere å rettsforfølge staten. Da kan vi få et interessant rettsoppgjør for norske domstoler, sier han.

Vil ha mellomløsning

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) ber i et brev til olje- og energiminister Odd Roger Enoksen om at Norge straks tar initiativ overfor overvåkingsorganet ESA, for å få en dialog om rammene for et nytt hjemfallsregime.

– Det er oppstått en uklar situasjon, som uten bestemte tiltak vil kunne vare fram til et nytt hjemfallsregime er vedtatt. Vi vil be regjeringen vurdere behovet for midlertidige ordninger for å unngå uønskede salg eller andre transaksjoner, skriver leder Børre Rønningen på vegne av vannkraftkommunene.