Klokka 10 i formiddag faller dommen i en av Norges viktigste konflikter med EU-systemet: Kampen om hjemfallsprinsippet for vannkraften, som har vært et bærende prinsipp i Norge i 90 år.

Hjemfall betyr at private og utenlandske utbyggere av norske fossefall skal levere fossefall og kraftstasjon vederlagsfritt til staten etter en konsesjonstid på 60 år.

Kommunalminister og Sp-leder Åslaug Haga legger ikke skjul på sin bekymring. Hun innrømmer at regjeringen ikke vet hva den skal gjøre dersom Efta-domstolen gir overvåkingsorganet ESA medhold i at hjemfallsretten er i strid med EØS-avtalen, fordi den diskriminerer private eiere.

Femti-femti

– Vi mener det er en femt-femti prosent mulighet for å vinne saken. Skulle Norge tape, er det dramatisk. Da må vi rett og slett ta en tenkepause for å finne ut hvordan vi skal håndtere saken videre. Det var mangelen på gode alternativer som gjorde at regjeringen trosset ESA selv om dette betydde å føre saken til domstolen. Ingen av oss ønsker på liv og død konfrontasjon med EU-systemet, men her hadde vi ikke noe valg, sa Haga på Klassekampens spørsmål under partiets pressetreff i går.

Haga mener at et nederlag for Norge vil tvinge fram en ny debatt om problemene ved EØS-avtalen, men innser at dette kan være en fattig trøst i forhold til å berge hjemfallsretten.

– Det er et faktum at det er et bredt flertall på Stortinget for EØS-avtalen i dag. Også Senterpartiet er klar over at det vil bli et langt lerret å bleke dersom vi skal erstatte EØS med en annen type avtale med EU. Noe slikt er ikke gjort over natta, men vi er nødt til å få i gang en tankeprosess om alternativer, for alternativer finnes. Jeg er sikker på at det vil dra seg opp en ny diskusjon om EØS dersom vi skulle få et negativt svar i hjemfallssaken, også utenfor Sps rekker, sier hun.

Ikke EØS-sak

Haga understreker at det var en forutsetning at hjemfallsretten ikke skulle omfattes av EØS-avtalen da denne ble inngått på 1990-tallet, noe også regjeringen la til grunn da den i fjor slo fast at hjemfallsretten skal føres videre. Resultatet ble stevning av Norge for Efta-domstolen 31. juli 2006.

– Det vil være dramatisk å endre hjemfallsprinsippet. I verste fall vil private og utenlandske kapitalinteresser få eiendomsretten til norske kraftressursene, blant annet på bekostning av mange norske kommuner. Jeg våger den påstand at ikke en eneste av dem som i 1992 stemte for EØS-avtalen, trodde at hjemfallsretten skulle bli truet av denne avtalen, sier Haga.

Kraftanalytikeren Kjell Rønningsbakk, redaktør av Kraftnytt, mener at Efta-domstolens behandling av hjemfallssaken setter det demokratiske underskuddet i EU-systemet på spissen.

Råvarekoloni

– Her har tre kappekledde menn i et rettslokale i Luxembourg myndighet til å sette til side et system som norske folkevalgte har vedtatt og forsvart siden 1917. Her møter vi en embetsmannsstat som vi trodde vi forlot på 1800-tallet. ESA vil tvinge Norge inn i en rolle som de gamle koloniene, som en råvareleverandør der verdien for råvarene kan havne i amerikanske pensjonsfond, hos nyrike russiske oljesjeiker eller i store europeiske energiselskaper, sier han til Klassekampen.

Mens det er stort politisk flertall for EØS-avtalen, har regjeringen solid politisk ryggdekning for å forsvare hjemfallsprinsippet. Bare Høyre og Frp vil åpne for et internasjonalt eierskap til vannkraften. Også i disse partiene har hjemfallsprinsippet mange forsvarere, ikke minst blant lokalpolitikere.

Rønningsbakk minner om historien.

Hovedsak i 13 år

– Konsesjonslovene og eiendomsretten til vannkraften var det viktigste politiske spørsmålet fra unionsoppløsningen i 1905 til Høyesterett godkjente lovene i 1918. Høyesterettsdommen markerte at den økonomiske liberalismens æra var slutt. Fjerning av hjemfallsretten vil markere at den økonomiske nyliberalismen har fått det endelige nakketaket på norsk el-forsyning. Det kan koste oss alle dyrt, sier han.

Han dokumenterer ved en rekke sitater at regjeringen har rett når den hevder at hjemfallsretten ikke omfattes av EØS-avtalen, og at dette har vært forutsatt av skiftende regjeringer.

– Avtalens artikkel 125 slår fast at «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten». I stortingsproposisjonen om EØS heter det at «statens rett til hjemfall berøres ikke av EØS-avtalen». Det er slått uttrykkelig fast at det sterke offentlige eierskapet i vannkraftsektoren er forenlig med EØS-avtalen, inkludert reglene om forkjøpsrett, konsesjon og hjemfallsrett, sier Rønningsbakk.

Habil domstol?

De tre dommerne som avgjør saken i Efta-domstolen, kommer fra EØS-landene Island, Lichtenstein og Norge (Einar Bull). Aftenposten har i flere saker satt søkelys på domstolens habilitet, fordi ingen har oversikt over hva domstolens medlemmer har slags verv og jobber på si.

Domstolens revisorer har nylig nektet å godkjenne domstolens regnskap, fordi rettens president – Carl Baudenbacher fra Liectenstein – nekter å oppgi sine ekstrajobber.