Det gikk som ventet: Klokka fem lørdag morgen kunne Tysklands kansler Angela Merkel erklære at EUs statsledere var enige om rammene for en ny traktat for Unionen.

Dermed er løpet klart: Under ledelse av det portugisiske formannskapet skal EU-landene de kommende månedene forhandle seg fram til en ferdig traktat som etter planen skal vedtas under et ekstraordinært toppmøte i Lisboa i oktober. Innen midten av 2009, før de neste EU-valgene, skal samtlige EU-land etter planen ratifisere traktaten.

Etter å ha slått fast at teksten ikke er spesielt «vakker» slo EU-kommisjonens leder Jose Manuell Barroso fast at traktatutkastet Merkel presenterte lørdag morgen var «effektiv prosa». Poenget var at «mye av substansen» fra den gamle grunnloven er beholdt, slik Merkel uttrykte det.

Symboler

Teksten er imidlertid ikke den samme. Ordet konstitusjon er fjernet, den nye teksten har fått navnet «reformtraktat». Henvisning til symboler som EU-flagget og EU-hymnen er også fjernet. I motsetning til den opprinnelige EU-grunnloven snakkes det ikke om «lover», det heter «reguleringer» og «direktiver». EU vil få en egen utenriksminister, men tittelen er endret til «EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk». Personen skal bli nestleder i EU-kommisjonen og vil lede EUs utenriksministermøte.

Gjennom en innfløkt ordleik har statslederne med andre ord forhandlet seg fram til et traktatutkast der alt som kan vekke assosiasjoner til EU som en statsdannelse er fjernet, mens man i stor grad har beholdt de viktigste sidene fra EU-grunnloven som ble stemt ned i Frankrike og Nederland for to år siden.

Stemmevekt

Noen av de vanskeligste stridsspørsmålene ble løst gjennom utsettelser og delvise unntak for et land som Storbritannia.

Polens trusler om å legge ned veto om ikke systemet for stemmevekt ble endret, ble løst gjennom at Polen tapte sin sak, bare ikke med øyeblikkelig virkning. Fram til 2014 skal dagens system, som favoriserer små og mellomstore EU-land, fortsatt gjelde. Deretter skal beslutninger i ministerrådet treffes gjennom nyvinningen «dobbelt flertall».

Kort sagt betyr dette at et forslag kan vedtas dersom det har støtte av 55 prosent av landene, som representerer minst 65 prosent av EUs samlede befolkning. Systemet vil gi langt større makt til store EU-land som Tyskland. Fra 2014 til 2017 skal man ha en overgangsordning der det gamle stemmevekten i enkelte stridsspørsmål fortsatt kan brukes dersom et land krever det.

Vetorett

Storbritannia sikret seg på sin side mulighet til å stå utenfor det såkalte «charteret for grunnleggende rettigheter» når det gjøres juridisk bindende. Landet sikret seg også mulighet for unntak når vetoretten nå skal fjernes på over 50 nye områder, hovedsakelig innen justis- og sosialpolitikken.

Eu skal også få en egen president som utnevnes for to og et halvt år, og skal ta over styringen over toppmøtene fra formannskapet. Det halvårlige formannskapet beholdes likevel, og en representant for formannskapslandet vil styre andre ministermøter.

Planen om å kutte antall medlemmer av EU-kommisjonen fra 27 til 15 opprettholdes. Der hvert land i dag har plass i kommisjonen vil det mektige organet nå settes sammen gjennom en rotasjonsordning mellom landene.

Folkeavstemninger?

Målet med ordleiken som preger traktatutkastet, er å sørge for at traktaten blir ratifisert av EU-landenes parlamenter uten folkeavstemninger. Likevel er det stor sannsynlighet for at traktaten blir lagt ut for minst én folkeavstemning.

Både i Irland og Danmark kreves det folkeavstemninger i spørsmål som angår landets suverenitet. I Irland er det ventet at det uansett blir folkeavstemning, mens det i Danmark pågår en intens dragkamp rundt spørsmålet.

Anders Fogh Rasmussen har så langt nektet å svare på alle spørsmål om folkeavstemning, men en fersk meningsmåling viser at presset mot den danske statsministeren kan bli hardt. Ifølge en måling gjennomført av Synovate Vilstrup på oppdrag fra Enhedslisten, sier 70 prosent av danskene at de ønsker en folkeavstemning, mens bare 19 prosent svarer at det ikke er behov for dette.

Spørsmålet er hva som vil skje dersom Irland eller Danmark gjennom en folkeavstemning stemmer nei. I 1992 stemte et flertall i Danmark nei til Maastrichttraktaten. Dette endte med at Danmark fikk unntak fra deler av traktaten. I 2001 stemte et flertall i Irland nei til Nice-traktaten. Dette endte med at Irland rett og slett ble satt til å stemme på nytt. Denne gangen endte det med ja.