Etter planen skal det hele gå raskt. EU-toppmøtet, som avslutter Tysklands formannskapsperiode, åpner i morgen og skal avsluttes allerede fredag. Tysklands kansler Angela Merkel har imidlertid bedt statslederne fra de 27 EU-landene om å reservere hotellrom for hele helgen.

Beskjeden er glassklar: Ingen forlater toppmøtet før planene er klare for at ny grunnlovstraktat skal kunne vedtas innen utgangen av året.

Dette er Merkels mål: Innen toppmøtet avsluttes skal statslederne ha blitt enige om og fattet vedtak for 95 prosent av innholdet i en ny grunnslovstraktat, i tillegg til å ha blitt enige om prosedyrene for forhandlinger om den siste delen. Etter planen skal alt være på plass for at en ny traktat skal kunne bli endelig vedtatt under et ekstraordinært toppmøte i Lisboa i oktober.

Traktaten som ligger på tegnebordet i morgen, er en oppfølging av EU-grunnloven som ble stanset i to folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005, der flertallet stemte mot grunnloven. Det er riktignok et nytt forslag som legges fram i morgen, men store deler av det nye forslaget er en direkte videreføring av grunnloven som formelt er død.

Dersom statslederne får viljen sin, vil det denne gangen imidlertid ikke bli avholdt folkeavstemninger om traktaten.

Omfang

Striden rundt en ny traktat har blant annet handlet om omfanget. Frankrikes president Nicolas Sarkozy har tidligere tatt til orde for en «minitraktat», mens land som har ratifisert den gamle EU-grunnloven før den formelt ble lagt død, har krevd at så mye som mulig beholdes. 18 land har ratifisert den gamle teksten.

Land som ikke har ratifisert den gamle grunnloven, har også krevd at henvisninger til EU som en stat skal bli fjernet. Under et møte søndag ble EUs utenriksministere enige om at henvisninger til symboler som EU-flagget og en egen EU-hymne skal bli fjernet fra teksten. Det samme skal ordet «konstitusjon».

Dette har fått Frankrikes tidligere president Valéry Giscard d'Estaing, som i sin tid ledet det såkalte «konventet» som jobbet fram den første EU-grunnloven, til å anklage EUs statsledere for å snyte velgerne ved å vedta en kamuflert grunnlov under falskt navn.

Fransk-spansk

I tillegg til å fjerne ordet konstitusjon vil traktaten trolig ikke erstatte alle tidligere traktater, slik planen var med den opprinnelige grunnlovstraktaten. Den nye traktaten vil trolig bli delt opp slik at de forskjellige delene henges på eldre traktater. Dermed vil de institusjonelle sidene som handler om stemmevekt og vetorett, henges på Maastrichttraktaten fra 1992, og den delen som handler om EUs politikk henges på Roma-traktaten fra 1957.

Giscard d'Estaing har anklaget EUs statsledere for å forlede innbyggerne til å «legge til, uten at de vet det, forslag som vi ikke våger å presentere dem for 'direkte'».

Hva som skal skje med det såkalte Charteret for grunnleggende rettigheter, som er en del av den opprinnelige grunnloven, er det uenighet om. Storbritannia krever at charteret ikke skal bli juridisk bindende, men møter motstand fra blant andre Frankrike og Spania.

Frankrike og Spania har like i forkant av toppmøtet lagt fram en felles ønskeliste for innholdet i traktaten som skal forhandles fram. Den fransk-spanske ønskelisten vil trolig få stor innflytelse, for selv om Sarkozys holdning til EU-grunnloven vanskelig kan sies å være representativ for holdningen i den franske befolkningen, gis enighet mellom statslederne i Frankrike og Spania stor symbolsk tyngde. Det vises til at der et flertall i Frankrike stemte mot grunnloven, stemte et flertall i Spania for grunnloven i en folkeavstemning måneden før den franske folkeavstemningen.

Stemmevekt

Den felles listen fra Nicolas Sarkozy og Spanias statsminister José Luis Zapatero inneholder videre et ønske om å endre stemmevekten i tråd med forslaget i den opprinnelige EU-grunnloven. Sarkozy og Zapatero støtter dermed opp om et av de viktigste kravene fra Tyskland, og får de viljen sin, vil stemmereglene endres slik at vedtak i EU-systemet skal fattes gjennom det som har fått navnet «dobbelt flertall».

Dette betyr at nødvendig flertall oppnås dersom et vedtak har støtte fra 55 prosent av medlemslandene, dersom disse representerer til sammen 65 prosent av den samlede befolkningen i EU. Det nye systemet vil gi de største EU-landene enda større innflytelse, og aller best ut kommer Tyskland.

Dette forslaget har skapt stor strid allerede før toppmøtet er åpnet. Den hardeste motstanderen av forslaget er Polen. Dagens system favoriserer de små landene, og gjør at Polen har omtrent like mange stemmer som Tyskland. På tross av at innbyggertallet i Tyskland er mer enn det dobbelte av antallet innbyggere i Polen, har Polen i dag 27 stemmer mot 29 stemmer for Tyskland. Det er denne favoriseringen store land som Tyskland og Frankrike nå vil ha en slutt på.

Vetorett

Et annet stridsspørsmål er hvorvidt landenes vetorett skal fjernes på nye områder. I den opprinnelige EU-grunnloven ble det lagt opp til å fjerne vetoretten på 49 nye områder, hovedsakelig innen justispolitikken. I sin felles ønskeliste legger Spania og Frankrike opp til å følge dette, men de møter motstand fra Storbritannia.

Kommisjonen vil fortsatt bli nedsatt av Ministerrådet, men fra 2014 vil dagens system trolig bli endret slik at ikke alle land er representert med en kommisjonær. Sammensetningen vil da være basert på et system med rotasjon.

Dagens roterende formannskap kan bli endret slik at EU får en permanent president, i tillegg til at EU får en felles utenriksminister.

Et annet spørsmål som trolig vil bli diskutert under toppmøtet, er hvorvidt EU skal få status som en «juridisk person», hvilket kort sagt betyr at EU skal kunne inngå avtaler med tredjeland på vegne av medlemslandene.