Forrige uke, da de 45 afghanske flyktningene som går fra Trondheim til Oslo passerte Lillehammer, åpnet Nansen-skolen dørene for to døgns samtaler om afghanernes situasjon. I ekspressfart behandlet formannskapet i Lillehammer søknaden om finansiering av seminaret, og da afghanerne ankom Sigrid Undsets plass i Mjøsbyen ble de tatt imot med hornmusikk og taler.

Ved Nansen-skolen på Lillehammer har man i årevis arbeidet med dialogarbeid for folk fra konfliktområder, ikke minst fra Balkan, og de har arbeidet med å bygge opp et nettverk av flyktninger med opphold i Norge som kan bidra til en fredelig utvikling i hjemlandet.

Skrev brev

Forrige uke, da de 45 afghanske flyktningene som går fra Trondheim til Oslo passerte Lillehammer, åpnet Nansen-skolen dørene for to døgns samtaler om afghanernes situasjon. I ekspressfart behandlet formannskapet i Lillehammer søknaden om finansiering av seminaret, og da afghanerne ankom Sigrid Undsets plass i Mjøsbyen ble de tatt imot med hornmusikk og taler.

Ved Nansen-skolen på Lillehammer har man i årevis arbeidet med dialogarbeid for folk fra konfliktområder, ikke minst fra Balkan, og de har arbeidet med å bygge opp et nettverk av flyktninger med opphold i Norge som kan bidra til en fredelig utvikling i hjemlandet.

Brytes ned

Rektor ved Nansen-skolen, Dag Hareide, forteller at utlendingsbyråkratiet ikke helt lett lot seg overtale til at personer med flyktningstatus i Norge kunne reise til hjemlandet på korte besøk, for å delta i fredsarbeid, men de har nå fått myndighetene med seg på prosjektet.

– Men du har dessverre et slags tunnelsyn innenfor byråkratiene. Det betyr at UD nå bruker over én milliard kroner på arbeid i Afghanistan, litt over halvparten til militære formål, og Afghanistan er snart det landet som mottar mest sivil bistand fra Norge. Men å sende en norsk politimann, for eksempel, til Afghanistan koster én million kroner i året, og han har neppe mer kunnskap om lokale språk enn en tredjeklassing. Jeg trenger ikke så mye mer enn fem fingre for å telle antall akademikere i Norge som kan noe om Afghanistan. Da bør man sette seg ned og se på om disse afghanerne kan utgjøre en ressurs for den norske innsatsen i landet, sier Hareide.

Derfor har altså Nansen-skolen, Høyskolen på Lillehammer og kommunen sendt brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet og foreslått et utdanningstilbud i fredsarbeid i regi av de to skolene.

Tredje vei

Dag Hareide sier at han ikke har tilstrekkelig kunnskap om situasjonen i Afghanistan eller om asylsøkernes situasjon til å mene noe bastant om deres asylsøknader, og at de som har underskrevet brevet til statsrådene ikke har tatt stilling til den siden av saken.

Det de er opptatt av, er at Norge har ansvar for at flyktningene bygges opp, ikke brytes ned, mens de oppholder seg i landet, og at de kan få opplæring og utdanning som de kan bruke hvis eller når de reiser tilbake.

– Flyktningene fortalte at de har vært her i tre til seks år, uten å få noe nyttig arbeid eller utdanning. Det betyr at mange av dem brytes ned, og at det norske samfunnet bruker mye penger på å isolere dem. Da tenkte vi: Er det mulig å tenke seg at vi i det minste kan gi dem utdanning og kunnskap? Så satte vi oss ned og skrev brevet til statsrådene, sier Hareide.

«Vi» i denne sammenhengen er altså Hareide, rektor på Høyskolen på Lillehammer Gudmund Moren, Lillehammers ordfører Synnøve Brenden Klemetrud og fylkesordfører i Oppland Audun Tron. De to siste er partifeller av Ap-statsrådene Hanssen og Støre, så Hareide håper det er mulig å bli hørt.

– Vi håper å kunne finne en tredje vei mellom de steile frontene. Jeg tror det er mange innenfor byråkratiet og regjeringsapparatet som ser at dette er en vei å gå, sier Dag Hareide.