Spesialenhetens henleggelse av Obiora-saken har ført til sterke protester, ikke minst fra innvandrerorganisasjoner. Denne uka ble det også kjent at oslo-politiet i 2004 pågrep en svensk statsborger med bakgrunn fra Sør-Amerika og snørte en anorakkhette rundt hodet hans, noe som førte til at han ble kvalt. I den grad saken ble omtalt i media var det på notisplass.

Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) er ikke overrasket over denne nyheten. Men de mener saken illustrerer noe de lenge har krevd, nemlig en bedre oversikt over tilfeller hvor politiet oppfører seg klanderverdig.

– For å få kjennskap til omfanget av slike saker, trenger vi en oversikt. Det har OMOD etterlyst lenge, sier Anita Rathore til Klassekampen.

Hun etterlyser hva som har skjedd med disse politimennene, om de fortsatt er i ordenspolitiet og hva slags oppfølging de har fått.

– For publikum er det viktig at man kan stole på politiet, sier Rathore.

I september i fjor var OMOD på studietur i USA sammen med blant annet representanter for Politidirektoratet og Oslo politidistrikt. En av anbefalingene de fikk fra politikolleger i USA var å få offentliggjort etterprøvbar informasjon om politiets arbeid. Særlig i forhold til å bygge tillit til minoritetsbefolkningen, er det viktig at man får en oversikt over hvem som blir stoppet av politiet (etnisitet, kjønn, alder o.a), med hvilket resultat, av hvem (tjenestenummer), hvor og på hvilket grunnlag.

– Bare ved å få kartlagt slik informasjon kan man vurdere hvorvidt enkelte grupper er mer utsatt for politiets oppmerksomhet enn andre, og hvordan politiet i såfall kan bedre rutinene sine, sier Rathore.

Kvitteringsordning

Politidirektør Ingelin Killengren lover i dette intervjuet med Klassekampen at politiet skal bli flinkere til å systematisere opplysninger i forbindelse med pågripelse og arrestasjoner, samt at de skal få bedre oversikt over klager på politiet.

– Fra og med 1. januar opprettet vi et eget arresttilsyn som fortløpende kontrollerer, registrerer og fører rapport over innmeldelser av ting som skjer i arresten. Vi har også en systematisk oppfølging av alle saker som er blitt behandlet av Spesialenheten, og en systematisk gjennomgang av alle klager som kommer til politidirektoratet, samt oppfølging av klager i politidistriktene. Til sammen vil dette være en pakke som gir oss bedre oversikt og kontroll over risikoelementer, sier Killengren.

Hun ønsker også at denne oversikten skal bli tilgjengelig for andre enn politiet.

– Meningen er at det skal lede til rapporter, som kan gi grunnlag for forksningarbeid. Vi mener det er viktig at noen fra utsiden med andre innfallsvinkler kan se på arbeidet vårt fra utsiden. Derfor vil vi legge til rette for at andre kan få innsyn, uten at de går inn i hver enkelt sak, sier Killengren.

Kravet fra OMOD om at alle som blir stoppet av politiet skal få en kvittering hvor det står hvorfor de ble stoppet, er Killengren mer skeptisk til.

– Vi er uenige i et slikt krav, og Stortinget gikk også i mot ordningen da den var oppe til behandling. Justiskomiteen mente rett og slett at det ble for omfattende. I stedet fikk vi en ordning hvor hver enkelt politibetjent må bære et synlig, spesifikt tjenestenummer, sier Killengren.

Nytt opplegg

Spesialenheten har frikjent politimennene som var mistenkt for drap på Eugene Obiora i forbindelse med pågripelse 7. september i fjor. I vedtaket la de til grunn at politimennene ikke kunne vite at mageleie kunne føre til kvelning. Denne uvitenheten lover Killengren at det skal bli en slutt på.

– Allerede i august vil vi starte et nytt undervisningsopplegg hvor alle som læres opp, vil informeres om farene ved mageleie. Vi vil også gå igjennom dette med halsgrep, selv om dette er et grep som ikke skal brukes, sier Killengren.