Da lederen for Folkets Mujahedin (MKO) Maryam Rajavi besøkte Stortinget i november i fjor, ble hun tatt i mot av hele Stortingets utenrikskomité og av Stortingets visepresident Carl I. Hagen, mens et hundretalls personer jublet, kastet blomster og viftet med iranske flagg på Løvebakken.

På den iranske ambassaden var Rajavis besøk mindre populært. I forkant av møtet kom det en pressemelding som truet med «alvorlige konsekvenser» for forholdet mellom Norge og Iran dersom stortingspolitikerne tok imot en representant for en «terrorgruppe som har drept sivile i Iran».

Den iranske ambassaden er trolig mer fornøyd med at avhoppere fra Folkets Mujahedin i dag skal ha møte med enkelte av utenrikskomiteens medlemmer.

Etter det Klassekampen kjenner til, inngår møtet som en del av forberedelsene for noen av komiteens medlemmer som planlegger en tur til Iran. Avhopperne er bosatt i Iran og organisert i Nejat, en organisasjon som Trond Ali Linstad har besøkt. Linstad er daglig leder for den muslimske stiftelsen Urtehagen på Grønland i Oslo, og er vertskap for besøket.

– Norge lar seg presse

Tidligere stortingsrepresentant for KrF Lars Rise har gjennom mange år pleiet nær kontakt til Folkets Mujahedin. Han er svært kritisk til besøket og mener avhopperne ikke har troverdighet.

– Faren er stor for at de personene utenrikspolitikerne skal møte, er høyt gasjerte etterretningsagenter for det iranske regimet, sier Lars Rise.

Rise mener kritikken mot Mujahedin som blant annet Human Rights Watch har fremmet er feilslått, og han mener menneskerettsorganisasjonens rapport om at dissidenter skal ha blitt torturert under avhør i MKOs militære base i Irak, som Klassekampen referer til i lørdagens avis, er et falsum.

– EU-parlamentariker Paulo Casaca har ledet arbeidet med å tilbakevise denne rapporten punkt for punkt. Den er basert på telefonintervju av tolv såkalte avhoppere fra Mujahedin, men alle disse har senere vist seg å være etterretningsagenter for regimet.

– Hva sier du til påstandene om at Mujahedin er en terrororganisasjon?

– Det stemmer at de har gjennomført militære aksjoner i Iran. Men FBI har gått igjennom alle medlemmene som befinner seg i Ashraf-leiren i Irak og frikjent hver enkelt av dem for terrorvirksomhet. De har etterforsket data på alle i leiren og de har rent rulleblad. Dette har jeg sett skriftlig.

Rise mener Norge presses av det iranske regimet til å slutte opp om EUs terrorist-stempling av Mujahedin.

– De lar seg presse av hensynet til Statoil og Hydros aktiviteter i Iran.

Vant delseier i EU

Sammen med Morten Høglund (Frp) og Bjørn Jacobsen (SV) tok Lars Rise tok høsten 2004 initiativ til et opprop for å fjerne Folkets Mujahedin fra EUs terrorliste. Hele 90 stortingsrepresentanter signerte oppropet. Morten Høglund forklarer sin støtte til Mujahedin med at hans kritikk av Iran er sammenfallende med den organisasjonen fremmer.

– De kritiserer Irans atomprogram og støtte til ulike væpnede grupper, som Hizbollah. De fleste skulle gjerne sett et annet regime. Når man har med en president å gjøre som vil utslette staten Israel, er det for meg en provokasjon. Folkets Mujahedin står for et sekularisert styre hvor man skiller religion og politikk, og det er viktig for meg, sier Høglund.

– Som med alle type motstandsbevegelser gjenstår det å se hva de vil få til dersom de eventuelt kommer i posisjon, men de står for en demokratisk innfallsvinkel hvor det får være opp til velgene i Iran.

– Hva sier du til påstandene om at de bedriver terrorvirksomhet?

– Jeg har ikke behov for å forsvare dem i alt de gjør. Jeg snakker med de fleste og stiller også opp for andre hvis saken er god.

Morten Høglund deltok på den samme demonstrasjonen som historiker og journalist Nils Rune Langeland var med på i New York i 2004, som Klassekampen skrev om på lørdag. Hovedkravet for demonstrasjonen var å få fjernet MKO fra USA sin terrorliste. Dette kravet fremmes fortsatt overfor EU.

I desember i fjor vant Mujahedin en delseier, da EF-domstolen besluttet å annulere frysning av midler til MKO, men de opprettholdt avgjørelsen fra 2005 om at Mujahedin fortsatt skal være på EUs terrorliste, slik den har vært siden 1999.

Det mener Mujahedins advokater er urimelig, og argumenterer med at EUs grunnlagsmateriale er utdatert. De påstår at Mujahedin har vært ikke-voldelige etter 2001, og at EU bare baserer seg på opplysninger fra før 2001.

EU på sin side mener de kan rettferdiggjøre at Mujahedin hører hjemme på en terrorliste, men vil ikke gi innsyn i bevisene av sikkerhetshensyn. I et brev til Mujahedins advokater datert 14. mai heter det at staten som har gitt EU dokumenter ikke samtykker i at de offentliggjøres.

Amnesty skeptiske

Til tross for at USA har MKO på sin terrorliste har de også bruk for organisasjonen. Religionshistoriker og Iran-kjenner Kari Vogt forklarer det slik:

– For det første driver USA en omfattende etterretning i Iran, hvor det er folk av denne typen som kan gjøre det best. For det andre har MKO en militær kapasitet, som amerikanerne kan dra nytte av, men de gir dem ikke fritt leide.

– Har USA avvæpnet MKO etter at de okkuperte Irak?

– De har tydeligvis lagt ned en god del, sier Vogt.

I Klassekampen lørdag advarte hun mot å støtte Folkets Mujahedin. Hun mener de ikke har troverdighet som forkjempere for demokrati og menneskerettigheter, fordi de er en organisasjon i eksil som betraktes som landsforrædere blant demokratiforkjempere i deres hjemland.

Beate Slydal i Amnesty International forteller til Klassekampen at de er skeptiske til informasjon om brudd på menneskerettigheter hvor kilden er Folkets Mujahedin.

– De var aktive overfor norske menneskerettsorganisasjoner for noen år tilbake, men da vi fant ut en del ting om hvordan de arbeider og er bygd opp, ble vi skeptiske til dem. Men det betyr ikke at vi ikke tar opp deres saker når de eventuelt tortureres i Iran. Der er vi prinsipielle, sier Slydal.