Inspirasjon

Tirsdag 5. juni, 2007
- Vi lever og arbeider i Norge. Det politiske landskapet er vårt eget. De politiske partiene er ikke de samme som i andre land, selv om de bærer samme navn og tilhører samme internasjonale gruppering. Likevel, og kanskje nettopp derfor, er det lov å la seg inspirere av det som skjer i andre land. Og for de av oss som sokner til den sosialistiske venstresida, er det naturlig å se til Nederland, der det en gang så lille Sosialistpartiet (Socialistische Partij) er i ferd med å bli en avgjørende kraft i landets politikk, med sin kritiske holdning til EU, motstand mot Irak-krigen og oppgjør med den nyliberale politikken.
- Det nederlandske sosialisttpartiet sto helt sentralt da Nederland for to år siden stemte nei til EUs nye grunnlov. Siden folkeavstemmingen i 2005 har partiet ytterligere styrket sin stilling. Ved valget i 2006 tredoblet det antallet delegater i parlamentet, og har nå 25 representanter. Partiet er i dag landets tredje største parti, med en oppslutning i meningsmålingene på hele 17 prosent. Bare det kristeligdemokratiske CDA og det sosialdemokratiske Arbeiderpartiet, som begge sitter i regjering, er større. Det spesielle med Sosialistpartiet er at det har en lang tradisjon for aktivisme. For ti år siden ble for eksempel partiet i en fjernsynsdokumentar kalt «De røde Jehovas vitner», fordi partimedlemmene gikk fra dør til dør for å snakke med velgerne.
- I motsetning til mange andre venstrepartier, har Sosialistpartiet en utpreget folkelig appell, som også gjenspeiles i medlemsmassen. Partiet har hatt en evne til å lytte til vanlige folks oppfatninger, og stiller seg for eksempel kritisk til fri arbeidsinnvandring. Det har også hentet mange velgere som stemte på Pim Fortuyn over til venstresida. Motstand mot kongehuset står heller ikke øverst på dagsordenen. Eller som parlamentsmedlemmet Sharon Gesthuizen sier til danske Information: «Det handler om å lytte til befolkningen. Når det ikke er noe utbredt ønske om å nedlegge kongehuset i den nederlandske befolkningen, hvorfor skal vi da gjøre så mye ut av det i parlamentet?». Kanskje den norske venstresida har noe å lære av de nederlandske sosialistene?










