Samtidig som toppmøtet mellom G8-landene onsdag ble innledet med cocktails i badebyen Heiligendamm ved Østersjøen, fikk den norske regjeringen følge bønn i fanget: «Ta det eneste logiske steget, som er å jobbe for at det udemokratiske G8 legges ned og erstattes av en ansvarlig organisasjon, gjerne i regi av FN.»

Kravet kommer i form av et brev fra CARE Norge, undertegnet av hjelpeorganisasjonens generalsekretær Petter Eide. Han skriver at verden er godt lei av å be G8 om å oppfylle sine egne løfter, og at G8 «bør derfor være ærlig nok til å vise sitt sanne ansikt, og å slutte å komme med løfter og løgn».

Ifølge Eide har G8 ikke vist ambisjoner eller troverdighet til å bekjempe fattigdom. Generalsekretæren i den norske organisasjonen er langt fra alene om å fremme en slik kritikk. Den samme kritikken har blitt fremmet i havnebyen Rostock, noen kilometer unna Heiligendamm der G8-lederne er samlet til toppmøte. I Rostock har noen tusen representanter for sosiale bevegelser fra hele verden de siste dagene gjennomført mellom 100 og 200 alternative møter i forbindelse med G8-møtet.

Diktater

Det er 32 år siden det første toppmøte mellom verdens ledende industriland, som da var preget blant annet av de gamle kolonimaktenes frykt for tilgangen på billige råvarer etter avkoloniseringen av Afrika.

Nok en gang står Afrika på sakskartet under G8-toppmøtet, to år etter at Tony Blair etter toppmøtet i Gleneagles konkluderte med at vi var «vitne til starten på slutten av ekstrem fattigdom i verden».

Også under mottoppmøtet i Rostock står Afrika sentralt. Her anklages ikke G8 bare for brutte løfter, men også for å holde Afrika nede gjennom en nykolonialt system der institusjoner som Verdensbanken og IMF, som kontrolleres av G8-landene, dikterer den økonomiske utviklingen i afrikanske land.

I Rostock står Europas dumping av landbruksprodukter, og Bretton Woods-institusjonenes krav om privatisering og handelsliberalisering, i sentrum. Det handler videre om den enorme gjelden som tynger afrikanske land, om strømmen av mennesker som flykter fra den afrikanske landsbygda og setter eget liv i fare i forsøket på å komme seg til Europa i håp om å finne en vei ut av arbeidsløshet og fattigdom. Det handler om EUs offensiv for å framforhandle nye frihandelsavtaler med afrikanske land og om G8-landenes forsøk på å få i gang forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

– Dette er de rike utbytternes klubb, målet deres er å holde på sin egen lederposisjon, ikke å sikre at utbyttingsmønsteret endrer seg, det er der problemet ligger.

Slik uttrykker Hassen Lorgat overfor Klassekampen kritikken som er gjennomgående under mottoppmøtet i Rostock.

Nettoeksportør

Hassen Lorgat har lang bakgrunn fra blant annet fagforeningsarbeid i Sør-Afrika og jobber i dag for en koalisjon av sørafrikanske sivile organisasjoner. Når Klassekampen møter han i Rostock, starter han med å vise til historikeren Walter Rodneys bok «How Europe underdeveloped Africa» fra 1973.

I boka viste Rodney blant annet hvordan Europa holdt Afrika nede gjennom å tappe kontinentet for verdier, og anklaget videre Europa for å slik stå i veien for en raskere utvikling av ressursene i afrikanske land.

– Dette mønsteret fortsetter, og det er dette vi må stanse. Dere må spørre dere selv hvorfor Afrika fortsatt er en nettoeksportør av råvarer, sier Lorgat og viser til Norge:

– I Norge selger dere noe dere kaller norsk kaffe, men det finnes egentlig ikke noe slikt som norsk kaffe.

Han tar en kort pause før han understreker at verden har nok penger og mat.

– Spørsmålet er med andre ord ikke mangel på ressurser, men hvordan de fordeles.

FNs spesialrapportør for retten til mat, Jean Ziegler, fremmet en lignende kritikk i Klassekampen i går, da han blant annet viste til at det hvert femte sekund dør et barn på en planet med ressurser nok til å føde mer enn det doble av menneskeheten. Ziegler karakteriserte dette som «en daglig massakre».

– Afrikas forbannelse

Tidligere i år uttalte tidligere kulturminister i det vestafrikanske landet Mali, Aminata Traoré, overfor Klassekampen at det ikke først og fremst er fattigdommen som karakteriserer Afrika, det er snarere offer for sin rikdom. Også Hassen Lorgat understreker dette.

– Dette er Afrikas forbannelse, sier han.

Lorgat understreker at afrikanske land er avhengig av suverenitet for å kunne bryte ut av dette mønsteret.

– Dere må forstå at dere ikke kan gjøre noe for folk, dere må gjøre det sammen med folk i Afrika. Vi kan ikke få grunnleggende endringer i Afrika uten oss som bor der, sier han og etterlyser solidaritet fra land som Norge.

– Solidaritet handler om å være solidarisk med andre, så hvordan kan et progressivt sosialdemokratisk land føre en handel med land som gjør folk enda fattigere, dere må se på dere selv, sier Lorgat.