– Spørsmålet bør stilles annerledes, sier Tewolde Berhan Gebre Egziabher til Klassekampen.

Direktøren for Etiopias miljøvernmyndigheter og grunnleggeren av Institute for Sustainable Development i Etiopia snakker om hovedtemaet for konferansen «Kan Afrika fø seg selv?», som startet i Oslo i går.

– Spørsmålet er ikke om Afrika kan fø seg selv, men om Afrika kan få lov til å fø seg selv, mener Tewolde.

Han forklarer at mens sultkriser i Afrika oftest oppstår i sammenheng med kriger og borgerkriger, henger kontinentets fattigdomsproblemer nøye sammen med vedvarende, nedbrytende «forstyrrelser» utenfra.

– Afrika ble først plyndret for arbeidskraft under europeernes jakt på slaver. Det var svært forstyrrende. Så kom koloniseringen. Det var også forstyrrende. I dag foregår de samme forstyrrende prosessene, men i globaliseringens navn, mener han.

Brukne bein

Tewolde er en ledende figur innenfor miljø- og utviklingsfeltet, og har vært sentral i arbeidet for å sikre biomangfold og kampen mot patent på liv.

Han mener at man framfor å sette bistand i fokus bør utfordre det globale frihandelsdogmet, slik det defineres av verdens rikeste land.

– Jeg tror det var Julius Nyerere, Tanzanias første president, som sammenlignet frihandel med å sette Cassius Clay [bokselegenden Muhammad Ali, red.anm.] og ham selv i samme boksering, sier Tewolde og ler.

Selv bruker han et annet bilde for å beskrive Afrikas posisjon i verdensøkonomien:

– Når man brekker et bein, tar det tid før det blir helbredet og man kan begynne å gå – og etter hvert løpe. Men hvis folk stadig dytter deg, slik at du brekker beinet igjen og igjen, helbredes man aldri, påpeker han.

– Det er ikke slik at Afrika har blitt født uten bein. Men hvis man følger frihandelens regler slik de blir fastlagt i Verdens handelsorganisasjon (WTO), blir det umulig for Afrika å helbrede sine brukne bein.

– Å på den ene siden ville hjelpe Afrika og på den andre siden insistere på frihandel, er et motsetningsforhold. Jeg mener at bistanden ikke er det viktige her. Afrika må få ro til å utvikle seg selv innenfra. Det er det viktigste.

Hjelpeorganisasjonen Christian Aid har beregnet at 20 år med handelsliberalisering har kostet landene sør for Sahara rundt 1626 milliarder kroner.

Viderefører WTO

Mens WTO-forhandlingene den siste tiden har blitt omtalt som i beste fall fastlåst, forhandler EU om frihandelsavtaler med afrikanske land gjennom såkalte økonomiske partnerskapsavtaler (EPA).

– EU og europeiske land viderefører WTOs linje i Afrika. Det var europeiske land som var ansvarlige for det som skjedde med Afrika i kolonitiden, og i dag forstetter de på denne ferden. De gir ikke Afrika ro til å komme seg, mener Tewolde.

Som eksempel trekker han fram kampen om patenter knyttet til vitale medisiner:

– Sveits hadde ikke patentlover på farmasøytiske produkter inntil andre halvdel av 1900-tallet. Nå insisterer de på at Afrika, som er plaget av hiv og malaria, innfører strenge lover for at det europeiske selskaper definerer som deres intellektuelle eiendomsrettigheter skal respekteres. Slikt er ikke akkurat til hjelp, sier Tewolde tørt.

Toer hendene

Afrikas ressurser, som mineraler og olje, samt et tynt befolket, stort landareal gjør kontinentet fortsatt attraktivt for utenlandske interesser, mener Tewolde. Han tror Afrika ville være i stand til å fø seg selv dersom kontinentet ikke ble utsatt for stadige «forstyrrelser» utenfra.

– Først ville de ha slaver. Så ville de ha kolonier. I dag har vi nykolonialisme: Man får regjeringene i Afrika til å utføre koloniherren og slavedriverens skittenarbeid, sier han.

– Og så sitter man langt unna og toer sine hender, mens man sier at «afrikanerne selv roter det til». Men det er Vesten som har opprettet dette systemet, som fortsetter å forkludre verden.