Det er et av verdens ubestridt mektigste organer. Riktignok har ikke G8 noen som helst formell makt, det finnes ikke noe som helst mandat de kan støtte seg til. Det som samler dem er eksklusiviteten. Dette er en klubb for de privilegerte, for et knippe utvalgte land.

Det som samler disse landene er at de er verdens ledende industriland. Det er kort sagt snakk om verdens rikeste land, og det er nettopp dette som utgjør maktgrunnlaget når statslederne fra Italia, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan, Canada og Russland samles til sine årlige toppmøter.

I tillegg til disse bidrar Den europeiske union til å styrke maktgrunnlaget gjennom sin stilling som fast invitert gjest under toppmøtene.

Kommende uke samles de på nytt, i den tyske badebyen Heiligendamm ved Østersjøen, 32 år etter at den eksklusive klubben ble startet.

Bakgrunn

Det hele begynte i en tid preget av økonomiske nedgangstider, skyhøye oljepriser og åpne motsetninger mellom blant andre USA og Frankrike, ikke minst rundt dollarens stilling i internasjonal økonomi. USA led nederlag i Vietnam, mens land etter land i Afrika hadde jagd ut de europeiske koloniherrene. Dette skapte frykt hos de gamle kolonimaktene som fryktet for sin frie tilgang på billig råmateriale.

Det var i denne situasjonen Frankrikes president Valéry Giscard d’Estaing i 1975 inviterte statslederne for et knippe av verdens rikeste land til Rambouillet-slottet utenfor Paris, som i dag er offisiell sommerresidens for republikkens president.

Etter å ha vært samlet rundt peisen på slottet i tre dager, sendte statslederne fra USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland og Japan ut følgende erklæring:

«Vi er samlet fordi vi deler overbevisninger og ansvar. Veksten og stabiliteten for våre økonomier bidrar til framgang for hele den industrielle verden og for utviklingslandene. Vi har besluttet å intensivere vårt samarbeid […] innen alle internasjonale organisasjoner.»

Gruppen av seks (G6) var unnfanget. Året etter ble Canada invitert inn i peisvarmen, før G7 ble utvidet til G8 da Russland kom inn fra kulden i 2002.

Mektig

På tross av den uformelle statusen er altså G8 et av verdens mektigste organer. Disse landene har direkte kontroll over Bretton Woods-institusjonene Verdensbanken og Det internasjonale pengefond ved hjelp av et beslutningssystem der en dollar gir en stemme.

Gjennom disse institusjonene har G8 kjørt fram strukturtilpasningsprogrammene som gjennom 1980- og 1990-tallet har tvunget afrikanske land til å åpne opp sine markeder og privatisert vitale sektorer, mens de har blitt tynget ned av gjeld til de samme institusjonene.

Organisasjoner som Christian Aid hevder at dette har kostet landene sør for Sahara 1622 milliarder kroner de siste årene, at det har påført det afrikanske kontinentet ytterligere fattigdom og massearbeidsløshet. Samtidig har situasjonen gitt G8 grep om utviklingen av kontinentet gjennom sin makt over den gigantiske gjelden afrikanske land har overfor multilaterale institusjoner.

I tillegg har G8 dominert en organisasjon som Verdens Handelsorganisasjon (WTO), på tross av at denne organisasjonen formelt er basert på et beslutningssystem der hvert land har en stemme.

Lederen av det franske forskningssenteret CRID, Gustave Massiah, viser i en artikkel i franske Le Monde diplomatique, også til hvordan G8 var et sentralt forum da den keynesianske modellen mot slutten av 1970-tallet ble skjøvet til side for dagens nyliberalisme og Washingtonkonsensusen som har utgjort rammeverket for Verdensbankens omstridte strukturtilpasningsprogrammer.

Mottoppmøte

Under årets toppmøte står Afrika nok en gang sentralt på dagsorden. Det samme gjør blant annet klimaendringene og situasjonen i Kosovo.

De siste årene har disse toppmøtet blitt en sentral skyteskive for den globaliseringskritiske bevegelsen internasjonalt, og årets toppmøte ble i en slutterklæring fra Verdens Sosiale Forum i Kenya tidligere i år, utpekt som en hovedprioritet for denne bevegelsen.

100.000 er ventet til en massedemonstrasjon som i dag gjennomføres i forbindelse med toppmøtet neste uke. Demonstrantenes krav er blant annet sletting av gjeld til afrikanske land. I tillegg krever mange av disse demonstrantene at G8 skal legges ned. G8 anklages for å være en selvutnevnt verdensregjering uten noen form for demokratisk forankring.

Blant de som reiser denne kritikken er organisasjonen Attac.

– G8 er uten legitimitet, sier Attac Norges leder Marte Nilsen til Klassekampen. Hun er en av rundt 50 norske som er reist fra Norge for å delta i dagens demonstrasjon og under et mottoppmøte som arrangeres i Rostock de neste dagene.

Attac

Ikke nok med at G8 mangler legitimitet, gruppen av verdens rikeste land er ifølge den norske Attac-lederen heller ikke i stand til å se sin egen utilstrekkelighet.

– Et viktig spørsmål for oss har vært krav om sletting av gjelden til Afrika, men G8 har ikke maktet å gjøre dette, sier Nilsen. Hun legger til at hun ikke tror på at det finnes muligheter for at en alternativ utvikling skal komme som resultat av toppmøter i eksklusive grupper som G8.

– Det er derfor vi demonstrerer og har alternative konferanser. Svaret deres på dette er at det gjemmer seg bak en stor mur, sier Nilsen med henvisning til at det er brukt 100 millioner kroner på å bygge en mur rundt toppmøteområdet.

Oppløsning av G8

Svaret fra organisasjoner som Attac er altså en oppløsning av G8.

– Man kan velge mange måter å samarbeide på for å møte store globale utfordringer, men her velger man altså et samarbeid mellom de landene med høyest BNP, mellom de rikeste landene. Dette bekrefter at de har én ting til felles, å opprettholde dagens orden. De skal nå diskutere Afrika og klima, men vi vet at det ikke er enighet mellom dem, det finnes ingen konsensus, ikke en gang om hva som er problemet, den eneste konsensusen er at de vinner på å opprettholde dagens verdensorden, sier Nilsen.

Attac-lederen viser også til at USAs president George W. Bush har utpekt Robert Zoellick som kandidat for sjefsposten i Verdensbanken, og at USA vil få viljen sin som et resultat av en «gentlement’s agreement» der USA får lederen av Verdensbanken, mens EU får lederen av IMF.

– Det finnes ingen sunn fornuft bak dette, det utgjør en del av bildet de har av seg selv som verdensherskere, et bilde ingen andre enn de selv tror på, sier Nilsen.