At «Peer Gynt» er med når den norske litterære kanon blir lagt fram, er ingen overraskelse. Men at Fridtjof Nansens reiseskildring «På ski over Grønland» er inkludert, fikk kanskje noen av de mange frammøtte på litteraturfestivalen i Lillehammer i går til å stusse litt.

Den norske litterære kanon er et prosjekt som ble initiert av festivalen i desember i fjor. 25 verk fra norrøn tid til i dag skulle meisles ut av en jury bestående av ti akademikere, kritikere og forfattere.

Når juryleder Janike Kampevold Larsen i går kunne legge fram resultatet, startet hun med å posisjonere både prosjektet og dem som sto bak:

– Den norske litterære kanon har ikke materialisert seg som en liste som dette før i dag. Vi er profesjonelle lesere som kan gi kvalifiserte bud til hvor man kan begynne å lese, sa hun.

Tatt seg friheter

Juryens kanon starter med «Voluspå» og ender så nær opp til vår tid det må være mulig å komme i en kanonkåring: Med Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert», som kom ut i 2004. Kanon har også et framtidsaspekt, sa juryen da de offentliggjorde Rimbereid som det siste navnet i deres kanon.

– Vi har lagt stor vekt på aktualitet, at verkene skal aktualisere vår tid og vår verden. Vi har ikke hatt sjangerbegrensninger, og tatt oss friheter i forhold til litteraturhistorisk representativitet – og vi har ønsket å problematisere det nasjonale, sa Janike Kampevold Larsen.

Kanon i endring

– Hvorfor har dere lagt vekt på at verkene skal ha en aktualitet for oss i dag?

– God litteratur vil alltid la seg lese på mange måter, og uttømmes ikke. Og man har et kulturelt og litterært ståsted, det er umulig å sette opp en kanon uten å være seg bevisst det, sier Kampevold Larsen.

Juryen har ikke bare tatt hensyn til estetisk kvalitet.

– Vi har også tatt hensyn til virkningshistorie, og det politiske og kulturelle – vi har ikke hatt rent litterære kriterier. Vi mener for eksempel at Nansen har sterk aktualitet nå – han er så kritisk til det imperialistiske, og er var for de økologiske problemene. Det er svært aktuelt i dag – både som reiselitteratur, som politisk litteratur og som forskning.

– Er det ikke skummelt at dere kanskje ikke hadde valgt den boka i 2004?

– Det er mer spennende, at ting kan forandre seg. Det finnes konjunkturer både i den personlige lesningen og i den samfunnsmessige lesningen eller oppmerksomheten.

Insisterer

Hele fire av verkene juryen valgte å kanonisere kom ut i tidsrommet 1890 til 1893.

– Det har vi ikke vært bevisst – men det er ekstremt interessant, sier Kampevold Larsen.

– Det sier noe om hvor produktiv periode det var i norsk litteratur når det viser seg at hele fire av verkene kommer fra de samme eksistensielle og estetiske strømningene.

Juryen har også vært enig om at poesien har en plass i kanon. «Vi er fornøyd med hvor sterkt lyrikken står i Norge», sa de da de la fram fire diktsamlinger på rappen – fra Olav H. Hauges «Dropar i austavind» til Rolf Jacobsens «Hemmelig liv».

– Hva var det mest uenighet om i juryen?

– Den nyeste litteraturen. Fra 1960 og framover finnes det enormt mange forfattere vi kjenner godt. Da er det vanskelig å komme fram til en konsensus.

Juryens kanon skal resultere i en bokutgivelse der de ulike verkene presenteres på Damm forlag, som blir gitt ut i høst.

– Hvordan ønsker du at deres kanon skal brukes?

– Vi håper at flest mulig kan ha glede av den, først og fremst som et leserreservoar. Grunnen til at vi peker på enkelte bøker er for å si at dette er det faktisk interessant å lese nå. Jeg håper folk tar den oppmodningen på alvor, for det er en insistering.