Endelig
- I et intervju med VG nylig innrømmet kunnskapsminister Øystein Djupedal at SV har vært for lite opptatt av kunnskap i skolen. Tidligere har nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget, Aps Anniken Huitfeldt, uttalt seg i samme retning. Vi er svært glad for at Øystein Djupedal på vegne av SV nå signaliserer en ny kurs i skolepolitikken, selv om Stian Oen – en SV-politiker vi ellers har stor sans for – på sin blogg antyder at SV med dette er i ferd med å overta Høyres politikk. Ikke noe kunne vært mer misforstått.
- Siden stortingsvalgkampen for to år siden, da SV sannsynligvis tapte flere prosentpoengs oppslutning på skolepolitikken, har behovet for en ny og mer kunnskapsorientert utdanningspolitikk vært skrikende. Nestoren innen norsk pedagogikk, Alfred Oftedal Telhaug, er blant dem som klarest har påvist at SV i liten grad har hatt en politikk for å møte de utfordringene skolen står overfor i dag. I en kronikk i Klassekampen i januar i år viste han til Kvalitetsutvalgets innstilling fra 2003, som konkluderte med at «effekten av sosiale forskjeller i norsk skole [er] større enn man burde forvente sammenliknet med andre nordiske land». I Kultur for læring fra 2004 heter det tilsvarende at «andelen svake elever [er] høyere i Norge enn i mange land vi ønsker å sammenlikne oss med, og også høyere enn i land der sosiale ulikheter er langt større enn i Norge».
- Telhaug Oftedal hevder med styrke at en pedagogikk som for ensidig baserer seg på elevenes selvmotivering og selvstendig arbeid med temaer og prosjekter, i siste instans er kynisk, fordi den favoriserer middelklassens barn. Barn fra arbeiderklassen er bedre tjent med et skolemiljø der objektive karakterer, prøver og klare faglige krav gir dem mulighet for å vise at de kan noe. SVs skolepolitikk er derfor blitt innhentet av virkeligheten – ikke minst slik den forsvares av de mest «radikale» i partiets ungdomsorganisasjon. Skal venstresida fortsatt ha arbeiderklassens frigjøring og reell integrering av minoriteter på sine faner, er det derfor maktpåliggende å sette kunnskap og sosial utjevning i sentrum for venstresidas skolepolitikk. Det har svært lite med høyrepolitikk å gjøre.
