«Staten skal følge menneskerettighetene, ikke drives av hevn»
Jerzy Stepien, forfatningdomstolens president
PROTESTER: REgjeringens konservative holdning til blant annet homofile har vakt reaksjoner. Her fra en demonstrasjon for like rettigheter i Warsawa 19. mai, med karikaturmasker av statsminister Jaroslaw Kaczynski og utdanningsminister Roman Giertych. foto |
Statsminister Jaroslaw og president Lech Kaczinsky har gått på sitt første nederlag i sitt anti-kommunistiske og erkekatolske korstog. Det kan raskt bli flere.
Polens forfatningsdomstol kunngjorde 11. mai at svartelista over folk som samarbeidet med det hemmelige politiet før den politiske omveltningen i 1989, er forfatningsstridig. Det er et grunnskudd under Loven for lutring som trådte i kraft 1. mars.
Den krever at alle offentlige personer må skrive under på hvorvidt de har samarbeidet med det hemmelige politiet eller ikke under regimet som forsvant for 18 år siden. De som nekter å undertegne, står i fare for å få sparken uansett om det fins en slik forbindelse eller ikke, uten rett til å arbeide innen deres felt de neste ti årene.
Loven skulle brukes til Kaczinski-brødrenes målsetting om en total utrenskning av «det gamle regimet», fra både statsapparatet og diplomatiet. Det omfatter akademikere, advokater, universitetsansatte, journalister, styremedlemmer i offentlige og børsnoterte selskap, revisorer og flere tilstøtende arbeidsgrupper innen offentlige embeter.
Loven har delt Polen, ikke minst institusjoner og organisasjoner som journalistforbundet, rettsvesenet og universitetskollegiene.
– Politisk redskap
Regjeringen har planer om å offentliggjøre lister over tidligere ansatte i det hemmelige politiet på nettet – og deres kontakter.
– Hele oppgjøret handler ikke om å finne sannheten, men om å skape et politisk redskap, mener Adam Bodnar, jurist for Helsinki Human Rights Foundation i Warszawa.
– Staten skal følge menneskerettighetene, ikke drives av hevn, erklærte domstolens president Jerzy Stepien da han kom kjennelsen om at loven er forfatningsstridig.
Dermed fortsetter den uerklærte krigen mellom Kaczinski-brødrenes Lov og rett-partiet (PiS) og domstolen, og med intellektuelle kritikere og motstandere. PiS forsøker å så tvil om domstolens troverdighet og innledet på egen hånd en granskning av dommernes fortid.
President Lech Kaczinski erklærte umiddelbart etter rettenes kjennelse at den vil bli bestridt og at saken ikke er avsluttet. Men Polens ledelse støter nå på politiske reaksjoner i EU.
EU reagerer
EU-parlamentet har slått ring rundt den liberaldemokratiske parlamentarikeren Bronislaw Geremek som har nektet å undertegne erklæringene. Historikeren Geremek var rådgiver for Solidarnosc (Solidaritet) fra begynnelsen på 80-tallet. Han meldte seg ut av det statsbærende partiet etter jødehetsen i 1968 og var nær ved å emigrere til Israel.
Han er nå en av Polens 51 EU-parlamentarikere og en torn i øynene på Kaczinski-brødrene, og er en av mange tidligere kolleger fra Solidarnosc-tida som stiller seg kritisk til Kaczinski-brødrenes politikk.
«Jeg tror at denne loven bryter de moralske reglene og ødelegger ytringsfriheten, medienes uavhengighet og universitetenes selvstendighet,» advarte Geremek i Le Monde.
Loven «innfører et slags sannhetsministerium og hukommelsespoliti», hevdet han før myndighetenes frist for EU-parlamentarikere å underskrive løp ut 19. april. Fire dager etter mottok Geremek et brev fra den Polens valgkommisjon (PKW) om at konsekvensen ville være at han ville miste plassen i EU-parlamentet.
Det høstet skarpe reaksjoner i EU-parlamentet. Lederen for den sosialdemokratiske gruppen, Martin Schulz, krevde at presidenten for EU-parlamentet «gjør det klart for Kaczynski-regjeringen at vi ikke aksepterer forfølgelse av personer som har kjempet for demokratiseringen av dette landet».
Statsminister Kaczynski har svart på Geremeks sivile ulydighet med å anklage ham for å ha «skadet Polen». Mange av de 400.000 til 700.000 personene som faller inn under Loven for lutring og granskningen til Instituttet for nasjonal hukommelse, takker derimot Geremek. Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, roper varsko.
Rystende rapport
I slutten av februar ble utenriksdepartementet rystet av en rapport om virksomheten til den oppløste militæretterretningen WSI, som anklager flere ambassadører og militærattacheer for å ha vært deres agenter.
– Noen av våre ambassadører er kalt til Warszawa for konsultasjoner, var alt utenriksminister Anna Fotyga ville si om lekkasjen, som kom etter flere måneder med omstridte personalutskiftninger og tilsidesettelser i departementet av folk som ikke ble ansett som lojale nok av Fotyga, en nær alliert av Kaczynski-tvillingene.
Det vakte oppsikt av departementet ikke sendte representanter verken til Verdens økonomiske forum i Davos eller den årlige sikkerhetskonferansen i München.
WSI ble oppløst i fjor av sjefen for etterretningen, Antoni Macierewicz, nok en våpendrager av Kaczynskis. Han sto også bak rapporten.
– Dette gjør Polen til latter, fortvilet tidligere utenriksminister Dariusz Rosati.
– En kan ikke pensjonere diplomater fordi de har kontakt med spesialtjenestene, sier han til Financial Times.
EU og Russland
Tidligere utenriksminister Rosati deler en utbredt bekymring over at Polen legger seg ut med store deler av EU og Russland på grunn av Kaczynskis «kaldkrig» og antiliberale korstog, med lovforslag om å forby homseparader og å stramme ytterligere til Europas mest restriktive abortlov, som falt i første omgang.
Moskva raser mot Polens krav om at EU skal samles bak landets energikrav mot Russland.
– Det er uakseptabelt for forholdet mellom Russland og EU, som er sentralt for framtiden til det europeiske kontinentet, å bli tatt som gissel som følge av standpunktet til ett av EU-landene, sa talsmannen for det russiske utenriksdepartementet, Mikhail Kamynin.
Warszawa blokkerer dessuten samtalene om en partnerskapsavtale mellom Russland og EU, til Berlins påtakelige irritasjon.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.