Historiker Håkon Kolmannskog beskriver Tron Øgrim som en ideologisk entreprenør, og som selve personifiseringen av marxismen-leninismen i Norge.

– Han var importør, markedsfører og forvalter av maoismen i Norge. Øgrim evnet å gjøre ideologien til en bondeleder i Fattig-Kina relevant og praktisk virkbart for 68-generasjonen i Velferds-Norge. Det kan en kalle det umuliges kunst, sier Kolmannskog.

Kolmannskog har skrevet hovedfagsoppgaven «Ideologisk leiarskap i den norske ml-rørsla». Han mener at det politiske entreprenørskapet til Tron Øgrim ble avgjørende for at ml-bevegelsen i Norge ble såpass dominerende i sin glanstid.

– Han var kreativ, selvstendig og enormt selvsikker. Dessuten var han ganske praktisk, politisk sett. Man kan si at Tron Øgrim personifiserte en viktig side ved ml-eren, nemlig ståpåviljen, selvsikkerheten og offerviljen, men også hybrisen, det studentradikale overmotet som preget den generasjonen, sier Kolmannskog.

Kolmannskog peker på familiebakgrunnen som en del av forklaringen på at Tron Øgrim ble den karismatiske lederen han ble.

– Faren var motdagist og farfaren leder for Frelsesarmeen i Norge. Dette tok Tron med seg, og i den grad det var en leder i bevegelsen med karisma, var det ham.

Håkon Kolmannskog peker på at selv om Øgrim kanskje ikke ønsket det, ble han i praksis en slags partieier i storhetstiden på 1970-tallet.

– Da bevegelsen brøt sammen, prøvde han å holde mannskapene samlet med den spennende boka «Marxismen – vitenskap eller åpenbaringsreligion?». Jeg vil si at han var kreativ innenfor rammen av det maoistiske universet han forholdt seg til. Tron Øgrim var slik at han gjerne kunne innrømme feil, men han motsatte seg moralisering i ettertid.