Gjennomsnittsinntekten for alle norske husholdninger økte med drøye ti prosent fra 2004 til 2005. Den tidelen av befolkningen som har høyest inntekt, økte inntekten med nesten 29 prosent i samme tidsrom.

Hovedgrunnen til de store tallene og de store forskjellene er de store aksjeutbyttene i 2005, går det fram av Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger.

Statistisk sentralbyrå gjør sine sammenlikninger ved å dele opp husholdningene i ti like store inntektsklasser – såkalte desilgrupper – og rangerer inntektsgruppene fra en til ti. Tallene viser at den rikeste tidelen i 2005 disponerte nesten 30 prosent av de samlede inntektene, mot 25 prosent året før.

Tidelen med høyest inntekt hadde i 2005 en husholdningsinntekt som var mer enn ni ganger så høy som inntektene i den laveste inntektsklassen – i gjennomsnitt 829.000 mot 92.900 kroner etter skatt. Året før hadde den høyeste gruppa sju ganger så høyt som den laveste.

80 prosent av husholdningene lå fra 177.000 til 339.000 kroner etter skatt. Tallene blir så pass lave fordi statistikken omfatter alle personer som bor i private husholdninger.

28 mot 1 prosent

Den laveste gruppa økte inntekten med 1,2 prosent fra 2004 til 2005, mot 28,7 prosent i den høyeste gruppa. De store folkegruppene hadde en inntektsvekst fra tre til seks prosent.

En enorm økning i kapitalinntekter, på hele 58 prosent, var hovedgrunnen til at inntektsforskjellene økte så mye på ett år. Det ble utbetalt 99 milliarder i aksjeutbytte, mot 63 milliarder året før. Gevinsten ved salg av aksjer og fast eiendom ble nesten fordoblet, til 25 milliarder kroner.

– Inntektsåret 2005 var det siste året da aksjonærene fritt kunne ta imot utbytte uten skatte personlig av dette. Dette er trolig en av grunnene til at utbyttene ble så store dette året, slik at inntektsforskjellenene økte, skriver SSB.

Kapitalinntektene økte med hele 58 prosent, mens lønnsinntekter og pensjon økte med fem til sju prosent.

Samlet inntekt er summen av lønnsinntekt, netto næringsinntekt, kapitalinntekter, og ulike pensjoner, trygder og stønader. Alle inntektsgrupper økte inntekten fra 2004 til 2005, mens de skattefrie stønadene gikk ned med nesten to prosent.

Tøff utfordring

– Selv om det store flertallet nå opplever en forbedring i inntekt og velstand, er de økende forskjellene en knalltøff politisk utfordring for oss på venstresida, sier SVs finanspolitiske talsmann Heikki Holmås til Klassekampen.

Holmås skrev onsdag en økonomikommentar her i avisa med søkelys på et annet mål for forskjeller. Han påpekte at andelen av verdiskapningen som går til arbeiderne blir stadig mindre, mens kapitaleierne beholder en stadig større del. Fra 2000 til 2005 falt lønnsandelen for næringslivet i Fastlands-Norge fra 70,8 til 63,5 prosent.

– Det viktigste i økonomien nå er at stadig flere kommer i arbeid, slik at færre trenger arbeidsløshetstrygd eller andre trygdeordninger. Vår regjering er også i gang med skattepolitiske omfordelingstiltak som vil gi resultater over tid, men er det en lang vei å gå, sier Holmås.

Utfordrer fagbevegelsen

Han mener de enorme skattefrie utbyttene i 2005 var en gavepakke fra Høyres finansminister Per-Kristian Foss, som ga aksjeeierne to år til å forberede seg på gjeninnføringen av utbytteskatt.

– Vi kan gjøre mye politisk, og vi er i gang. I tillegg vil jeg utfordrer fagbevegelsen til å komme mer på banen i arbeidet for å utvikle en strategi for å redusere forskjellene. Jeg syns at fagbevegelsen til nå har lagt for stor vekt på å spare næringslivet – for eksempel industrien og rederiene – for skatt for å unngå utflagging, i en tid da næringslivet karrer til seg stadig større deler av kaken, sier Homås.