Arbeiderklassen skyves ut av Telenor
Mandag 7. mai, 2007
FAKTA
* Rapporten «Telenor. Fra verk til Børs. Eller fra forvaltning til pengemaskin» er utarbeidet av Roar Eilertsen og Stein Stugu ved De Facto på oppdrag av El & It.
* De har sett nærmere på utviklingen fra Televerket via opprettelsen av Telenor som statseid aksjeselskap i 1994 og børsnotering i 2000 til dagens børsgigant.
* De mener fagbevegelsen er blitt sett på som en bremsekloss. Tariffavataler er forringet, og organiseringsgraden har sunket fra 99 til 52 prosent.
* Outsorcing av selskap og funksjoner har vært en viktig del av selskapets strategi, uten at de har sikret gode løsninger for selskapene konsernet har kvittet seg med.
* Rapporten dokumenterer at lønnspriket for de tidligere televerkansatte har økt kraftig.
Telenor-styret besluttet før helgen å selge seg ned til en eierandel på 27 prosent i Oppplysningen AS, som eier Opplysningen 1881. En velkjent strategi for telegiganten, mener Stein Stugu i De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte. På oppdrag fra El&It har han og Roar Eilertsen sett på utviklingen fra Televerket til dagens børsnoterte Telenor. Veien har vært preget av en kontinuerlig prosess for å svekke fagbevegelsen i det fortsatt statseide storkonsernet, er en av konklusjonene.
– Kjøret mot arbeiderne i Norge hadde ikke vært nødvendig. I lange perioder har inntjeningen i Norge vært større enn Telenors samlede inntjening. Endringene kunne blitt gjort med de ansatte med på laget og med lavere konfliktnivå, sier Stugu.
Driftsresultatet er i kraftig vekst og passerte i 2006 17,7 milliarder kroner.
Stugu mener Telenors nedsalg i Opplysningen 1881 er typisk for selskapets strategi siden det ble aksjeselskap i 1994.
– De har gjort det samme med Bravida, katalogvirksomheten, renhold, kantine og helse, miljø og sikkerhet. De ansattes rettigheter har bare blitt dårligere siden Televerket ble aksjeselskap i 1994 og så børsnotert i 2000. Når Telenors eierandel kommer under 50 prosent slipper de å ta ansvar. Det er et politisk valg fra ledelsens side, sier han.
Stugu sier trenden er at Telenor selger seg ned til en eierandel på under 50 prosent for å unngå ansvar for de ansattes opparbeidete rettigheter, og at nedsalget er starten på en nedtur for de ansatte som er sterkere enn det man har sett for de som fremdeles er innenfor Telenor. I rapporten kommer det fram at de ansatte som fremdeles er innenfor Telenor har lyktes bedre i å opprettholde opparbeidet pensjon, sluttvederlag og andre rettigheter enn de ansatte som har blitt med de utskilte delene av selskapet som for eksempel Bravida som ble skilt ut i 2000.
– De har skilt ut de delene av selskapet der fagbevegelsen og spesielt LO-forbundene sto sterkest. Arbeiderklassen blir skjøvet ut, og det er der graden av organisering er sterkest, sier han.
Siden Televerket ble til Telenor ASA har antall ansatte i Norge gått ned fra rundt 17.000 til rundt 11.000 i 2006, og andelen som er fagorganisert har gått ned fra 99 prosent til 52 prosent.
– Det er selskaper med ansatte med kort utdannelse som blir skjøvet ut. Det er de som betaler prisen for Telenors suksess, sier han.
I rapporten viser de at lønnsgapet for tidligere Televerket-ansatte har økt kraftig: mange med relativt høy utdannelse har fått bedre lønnsvilkår mens det motsatte har skjedd for blant andre telemontører og ansatte i kantine og renhold. Lite tyder på at tidligere statsansatte får kompensasjon for det de mister i pensjon ved at de får høyere lønn i et privat selskap.
Rapporten kommenterer også hvilke krav som kunne vært stilt av staten som eier.
– Det staten gjør nå, at Dag Terje Andersen ikke vil blande seg inn, handler om at man ikke ønsker å blande seg inn i stategiske spørsmål for selskapet. Staten som eier burde gått inn for en strategi som ikke til de grader forholder seg til de mest markedsliberale kreftene på børsen. Slik det er i dag er Telenors kjernevirksomhet definert så snevert at store deler av virksomheten kastes ut, sier han.
