Sørpolitikk
- I Terje Tvedts Fritt Ord-foredrag denne uka fortalte han om hvordan hans engasjement i forhold til det norske freds- og bistandssystemet ble vakt. Det startet da han deltok i et større prosjekt i Sudan på midten av 1980-tallet. Da gikk det plutselig opp for ham at de begrepene som ble brukt i det internasjonale bistandsmiljøet i realiteten hadde svært liten relevans i forhold til de virkelige problemene folk sto overfor. På samme tid leste han rapporter fra Det britiske imperiets embetsmenn, som faktisk hadde langt større interesse for og kunnskap om lokale forhold enn dagens sørpolitiske regimeforvaltere.
- Det kan se ut som om det ikke finnes noen som helst grenser for hva slags målsetninger det norske og internasjonale bistandssregimet tar mål av seg til å løse. Da Jan Egeland ble intervjuet av Dagsnytt 18 i forbindelse med at han skulle overta som ny Nupi-sjef, sa han at vi nå for første gang i historien har en generasjon som er i stand til å gjøre slutt på alle kriger og avskaffe verdens sult og fattigdom. Uansett hvor populære slike talemåter er blant omreisende verdensfrelsere, er det bare trist å høre slikt tanketomt og virkelighetsfjernt sludder. Dette er svulstigheter hentet fra hybrisens elitedivisjon.
- Terje Tvedt har vært en ledende kritiker av det norske «godhetsregimet» i freds- og bistandspolitikken. Han har i den senere tid fått følge av flere, blant annet Øyvind Østerud, som har kritisert den norske freds- og bistandspolitikken. Vi hilser denne kritikken velkommen, ikke minst fordi vi tror den norske godhetsretorikken bidrar til å gjøre oss dummere enn vi trenger å være. Norge har i stedet behov for en helt annen type nøktern politikk på bistandsområdet, samtidig som man i større grad oppvurderer en politikk der det heller ikke er kriminelt å kjempe for faktiske norske interesser – for eksempel når det gjelder tollvern for landbruket i WTO-forhandlingene. Det enkle spørsmålet om det norske godhetsregimet er allerede stilt av Øyvind Østerud: Bidrar den norske freds- og bistandspolitikken til en bedre verden, eller tildekker den politiske retorikken i stedet de reelle problemene verden står overfor?
