Slanking av offentlig sektor, innskrenking av streikeretten og reduserte pensjoner. Klassekampen ser på noen av de mest omstridte forslagene fra Nicolas Sarkozy.
FAKTA
* På søndag er andre og siste valgrunde i det franske presidentvalget. * Kampen står mellom UMPs Nicolas Sarkozy og Sosialistpartiets Ségolène Royal. * Noen av hovedtemaene i valgkampen er streikerett, arbeidsliv og pensjoner. * Sarkozy har, ifølge meningsmålingene, holdt på ledelsen siden han gikk seirende ut av den første omgangen i presidentvalget 22. april. * Sarkozy får rundt 53 prosent oppslutning på meningsmålingene, mot 47 prosent oppslutning for Royal. Kilde: NTB
|
LEDER: Venstresida må bruke tida godt fram mot søndagens valgrunde. UMPs Nicolas Sarkozy leder meningsmålingene, og politikken hans har fått mange til å sammenlikne ham med både Bush og Berlusconi. foto: reuters/scanpix |
Ségolène Royal lener seg over bordet i tv-studio og ser rett på Nicolas Sarkozy.
– Nå har vi nådd toppen av politisk umoral, jeg er sjokkert over det jeg hører.
Det er onsdag kveld. For første gang i en presidentvalgkamp som har pågått i flere måneder møtes de to rivalene til debatt. Mer enn 20 millioner franskmenn følger debatten.
Dagen etter debatten forteller François Bayrou fra sentrum-høyrepartiet UDF at han «stemmer ikke Sarkozy». Bayrou kom på tredje plass i første runde av presidentvalget.
Få dager før andre runde i presidentvalget kommende søndag, leder fortsatt Sarkozy på meningsmålingene. Royal spiller åpent på en utbredt frykt for en framtid under Sarkozy, som preger en mer eller mindre samlet venstreside som brukte første mai til en masseoppfordring om å stemme, ikke nødvendigvis for Royal, men mot Sarkozy.
Advarslene mot Sarkozy knytter seg ikke bare til politikeren alene, det knytter seg også til hans omgangskrets, som består av noen av de mektigste personene innen media og næringsliv i Frankrike. Advarslene knytter seg også til en utenrikspolitikk som har fått mange til å karakterisere Sarkozy som en amerikansk nykonservativ med fransk pass.
Det knytter seg også til en rekke konkrete forslag Sarkozy har varslet at vil komme på løpende bånd dersom han blir valgt. Bli med Klassekampen på en reise gjennom noen av forslagene som gjør at fransk fagbevegelse og venstreside advarer mot Nicolas Sarkozy.
Streikerett
Som et av sine første tiltak har Sarkozy varslet at han vil fremme en lov som skal sikre en viss grad av tjenester under streiker i offentlig sektor. Forslaget er en gjenganger i fransk politikk, som med jevne mellomrom har blitt fremmet av høyrepolitikere. Forslaget har vært spesielt knyttet til kollektivtransporten, og det er nettopp innen denne sektoren Sarkozy nå vil sikre en viss grad av tjenester.
Forslaget kom etter at kollektivtransporten ble lammet gjennom flere uker i desember 1995, i protest mot Juppé-planen, oppkalt etter daværende statsminister Alain Juppé. Denne planen skulle blant annet redusere pensjonene i offentlig sektor.
Fagbevegelsen anklager Sarkozy for å gå til angrep på streikeretten med forslaget. Bedre blir det ikke av at presidentkandidaten i tillegg har varslet forslag om at det skal gjennomføres hemmelige avstemninger om en pågående streik etter åtte dager, for å «få en slutt på mindretallets diktatur».
Arbeidsliv
Et sentralt slagord for Sarkozy under valgkampen har vært at folk skal «arbeide mer for å få mer». Sarkozy går blant annet til angrep på 35-timersuka som ble innført av Jospin-regjeringen, som han karakteriserer som «en katastrofe for økonomien». Sarkozy vil også gi skattefritak på overtidstimer, et tiltak motstanderne mener er en uthuling av 35-timersuka. Han vil generelt senke skattene for å gi franskmennene «økt kjøpekraft».
UMP-kandidaten anklager 68-generasjonen for å være ansvarlige for en «moralsk krise», som blant annet har ført til latskap i arbeidsmarkedet. Det har ifølge Sarkozy blitt for lett å ikke arbeide, og han vil derfor innføre en ordning som gjør at man ikke kan si nei til mer enn to «passende jobbtilbud» uten å miste støtten.
På toppen av dette ønsker Sarkozy å erstatte dagens mange arbeidskontrakter med én ny kontrakt. De viktigste kontraktene i dag er CDI, som gir fast ansettelse med ubestemt varighet, og CDD som er kontrakt med en avgrenset varighet. Høyreregjeringen lanserte i tillegg to nye kontrakter i 2006: Førsteansettelseskontrakter (CPE) og nyansettelseskontrakter (CNE). CPE ville gitt arbeidsgiverne rett til å sparke ansatte under 26 år uten å begrunnelse de første to årene. CNE gjelder for selskaper med færre enn 20 ansatte, med samme prinsipp som CPE. CPE-loven ble stanset etter omfattende demonstrasjoner, mens CNE trådte i kraft første september.
Sarkozy vil at den ene, nye kontrakten skal være etter modell fra CNE. UMP-kandidaten argumenterer at det skal gjøre det lettere for arbeidsgiverne å ansette folk, mens alle vil få kontrakter med ubestemt varighet. Fagbevegelsen anklager Sarkozy for å gi stadig flere usikre arbeidsforhold.
Pensjoner
Sarkozy vil også fjerne siste rest av det som på fransk heter «les régimes speciaux». Dette er en betegnelse på særskilte pensjonsordninger som gjelder for ansatte i offentlig sektor.
Ordningene gjør at en del av de ansatte i offentlig sektor kan gå av med pensjon i en alder av 50 eller 55 år, mens den ordinære pensjonsalderen som gjelder for alle i privat sektor, er 60 år. Med denne ordningen kreves det færre yrkesaktive år av de som er omfattet av ordningen, for å opparbeide seg fulle pensjonsrettigheter.
Å fjerne disse ordningene var, som nevnt, et kjernepunkt i planen som utløste de omfattende streikene i desember 1995. Planene ble lagt på is, men i 2003 ble de hentet fram igjen og igjen møtt av streiker og demonstrasjoner. Denne gangen endte det med at tiden man må jobbe for å opparbeide seg fulle pensjonsrettigheter ble endret for en stor del av ansatte i offentlig sektor, men ikke for alle.
Innvandring
Sarkozy har også hisset på seg fransk venstreside ved å varsle ytterligere innstramninger i innvandringspolitikken. Han vil få på plass ordningen med «immigration choisie» (valgt innvandring), som kort sagt medfører at Frankrike skal hente inn arbeidskraft landet har bruk for, mens det blir vanskeligere for andre å få opphold.
I valgprogrammet heter det at Sarkozy vil «be de som vil komme for å bosette seg i Frankrike om å gjøre en innsats for å lære seg fransk på forhånd, fordi det er en avgjørende forutsetning for vellykket integrering og fordi det signaliserer en vilje til å respektere vår kultur». Han har videre varslet at han vil ha en ny minister for «innvandring og nasjonal identitet».
Familiegjenforening vil bare bli mulig dersom personen som er i Frankrike kan bevise at han eller hun har et bosted og et arbeid som også familien kan leve av. I tillegg ber han om at familiemedlemmer lærer seg fransk før en eventuell familiegjenforening.
À la Bush
Dette er bare et knippe av noen av de mest omdiskuterte forslagene som har ført til at fransk venstreside nå advarer mot Sarkozy. I tillegg advares det mot UMP-representantens politikk overfor de fattige forstedene, ikke minst overfor ungdommer i forstedene. Man frykter også at Sarkozys boligpolitikk vil gi et boligmarked preget av skyhøye priser og mangel på boliger.
I tillegg til å bli karakterisert som en nykonservativ «à la Bush», sammenligner mange Sarkozy med italienske Silvio Berlusconi.
Søndag kan Sarkozy bli valgt til Frankrike neste president.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.