Lørdag 28. april 2007
Fortsatt Nato-trøbbel
Natos utenriksministre forlot Oslo i går med de samme problemene som da de kom.

USA gjennomførte en test av sitt sjøbaserte rakettsystem utenfor Hawaii torsdag. Meldingen om testen nådde fram før Natos uformelle utenriksministermøte pakket sammen i Oslo i går.

Ifølge meldingen fra nyhetsbyrået AP hevder rakettskjoldets programdirektør Alan B. Hicks at testen var vellykket. For første gang har systemet vist seg å kunne skyte ned to mål samtidig, en krysserrakett og en ballistisk kortdistanserakett, heter det i meldingen fra USAs forsvar.

I desember gjorde amerikanerne et tilsvarende forsøk som mislyktes. Åtte av ti tester har blitt omtalt som vellykket, uten at det har overbevist det store gross av militæranalytikere som stiller seg skeptiske til rakettsystemets militære funksjon, både i USA og i Europa.

CFE og INF

Rakettsystemets politiske nedslagsfelt har imidlertid ikke gått hus forbi under Nato-møtet, uformelt eller ikke. Før Nato var ferdig med innvielsesseremonien hadde Russlands president Vladimir Putin fyrt av en kanon mot USAs rakettsystem i sin tale til nasjonen torsdag.

Det gjorde at Kremls trusler om å trekke seg fra CFE-avtalen (Conventional Forces in Europa) fikk prege det meste av møtet og avdekke motsetningene i Nato som trer fram ved å dypetse det glatte obligatoriske familiefotoet som blir tatt ved slike anledninger.

– Vi er dypt bekymret, skuffet og beklager dette på det sterkeste, meldte Natos generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer (Nederland). Han har stilt seg bak rakettskjoldet, men vil at det skal dekke hele Europa, inkludert den sørlige flanken mot Midtøsten og Nord-Afrika.

Det gjennomgående er at Nato-sjefen og USA og dets allierte i rakettsaken nekter å godta at CFE- eller INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces) og Natos utvidelse har noe med hverandre å gjøre. Sett fra Moskva driver USA, som utvider sin base i Vicenza i Italia og legger nye baser til Romania og Bulgaria, og Nato med den remilitariseringen av Europa som CFE-avtalen begrenser.

Verdensomspennende

USAs utenriksminister Condi Rice finner det «fullstendig latterlig» og «urimelig» at ti avskjæringsraketter i Polen og en radar i Tsjekkia skal kunne true Russlands tusenvis av stridshoder.

Testen utenfor Hawaii understreker imidlertid på russisk – og kinesisk – hold at rakettforsvarssystemet National Missile Defense og den asiatiske avleggeren Theatre Missile Defense som Japan er involvert i, ikke er begrenset til Polen og Tsjekkia, men at de inngår i et langt mer omfattende system og er en del av USAs enorme styrkeopprustning på en rekke områder.

Moskva har for lengst registrert at sjefen for Missile Defense Agency (MDA), general Henry Obering, mener at Kaukasus bør inngå i rakettsystemet og at Nato nylig inngikk en transittavtale med Aserbajdsjan for operasjonene i Afghanistan – og at Aserbajdsjan er nærmeste nabo til Iran i nord.

Samtidig begrenser CFE-avtalen forflytting av Russlands militære innen egne grenser. Nato har tatt over de tidligere sovjetiske militæranleggene i Baltikum og driver militærøvelser i Svartehavet hvor den russiske flåten ligger.

Nato-landene avventer med å ratifisere CFE-avtalen inntil russiske styrker er ute av Georgia og Moldova, mens de nye Nato-landene i Baltikum og Slovenia ikke engang har tilsluttet seg CFE slik kravet var, påpeker Putin.

Nato-møtet ble dermed en klar markering av verden sett fra to hold. Indignasjonen over at Putin ensidig truer med å vrake CFE – «vårt første asymmetriske svar» til USAs rakettsystem, ifølge lederen for føderasjonsrådet i dumaen, Sergej Mironov – som Hoop Scheffer la for dagen i Oslo, tar heller ikke høyde for at Bush-administrasjonen ensidig vraket ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile) fra 1972 da Russland motsatte seg USAs planer om rakettforsvarssystemet NMD.

Nordområdene

I går fikk utenriksminister Jonas Gahr Støre endelig høre det han ville etter sitt bilaterale møte med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Her sto nordområdene, the High North, i fokus.

Lavrov bekreftet at samarbeidet mellom Norge og Russland er tett og skjer i en god dialog mellom partene.

– Generelt sett er vårt samarbeid når det gjelder forvaltning av marine ressurser i Barentshavet godt, og det foregår på en meget effektiv måte. Av og til skjer det hendelser der vi får klager fra fiskemiljøet på Kola. De mener det oppstår hendelser uten tilstrekkelig årsak, og vi deler deres mening. Vi har drøftet spørsmålet under forhandlinger, og leter etter måter å løse slike spørsmål på, sa Lavrov, ifølge NTB.

Kosovo

Lavrov fikk derimot ikke anledningen til å drøfte Kosovo-spørsmålet nærmere med Rice som torsdag forlot Oslo. Lavrov understreket det russiske synet om at «det eneste prinsippet som en varig løsning kan baseres på» er at Kosovos status må avgjøres av partene selv.

Før hun dro fra Oslo, la Rice igjen følgende beskjed i Kosovo-spørsmålet:

– Vi bidrar ikke til å øke mulighetene for stabilitet på Balkan ved å utsette dette. Vi må handle.

Ifølge Moskva har det slett ingen hast, og Kreml setter forslaget fra Serbias statsminister Vojislav Kostunica om «overvåket autonomi» for Kosovo mot påstanden fra FNs utsending Martti Ahtisaari at det ikke er mulig å bygge bro over det som ikke lar seg bygge bro over.

– Når vi har ventet i noen år, hvorfor skal vi ta en beslutning i løpet av bare noen uker? spør Russlands ambassadør i London, Jurij Fedotov.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.40
Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk