USA gjennomførte en test av sitt sjøbaserte rakettsystem utenfor Hawaii torsdag. Meldingen om testen nådde fram før Natos uformelle utenriksministermøte pakket sammen i Oslo i går.

Ifølge meldingen fra nyhetsbyrået AP hevder rakettskjoldets programdirektør Alan B. Hicks at testen var vellykket. For første gang har systemet vist seg å kunne skyte ned to mål samtidig, en krysserrakett og en ballistisk kortdistanserakett, heter det i meldingen fra USAs forsvar.

I desember gjorde amerikanerne et tilsvarende forsøk som mislyktes. Åtte av ti tester har blitt omtalt som vellykket, uten at det har overbevist det store gross av militæranalytikere som stiller seg skeptiske til rakettsystemets militære funksjon, både i USA og i Europa.

CFE og INF

Rakettsystemets politiske nedslagsfelt har imidlertid ikke gått hus forbi under Nato-møtet, uformelt eller ikke. Før Nato var ferdig med innvielsesseremonien hadde Russlands president Vladimir Putin fyrt av en kanon mot USAs rakettsystem i sin tale til nasjonen torsdag.

Det gjorde at Kremls trusler om å trekke seg fra CFE-avtalen (Conventional Forces in Europa) fikk prege det meste av møtet og avdekke motsetningene i Nato som trer fram ved å dypetse det glatte obligatoriske familiefotoet som blir tatt ved slike anledninger.

– Vi er dypt bekymret, skuffet og beklager dette på det sterkeste, meldte Natos generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer (Nederland). Han har stilt seg bak rakettskjoldet, men vil at det skal dekke hele Europa, inkludert den sørlige flanken mot Midtøsten og Nord-Afrika.

Det gjennomgående er at Nato-sjefen og USA og dets allierte i rakettsaken nekter å godta at CFE- eller INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces) og Natos utvidelse har noe med hverandre å gjøre. Sett fra Moskva driver USA, som utvider sin base i Vicenza i Italia og legger nye baser til Romania og Bulgaria, og Nato med den remilitariseringen av Europa som CFE-avtalen begrenser.

Verdensomspennende

USAs utenriksminister Condi Rice finner det «fullstendig latterlig» og «urimelig» at ti avskjæringsraketter i Polen og en radar i Tsjekkia skal kunne true Russlands tusenvis av stridshoder.

Testen utenfor Hawaii understreker imidlertid på russisk – og kinesisk – hold at rakettforsvarssystemet National Missile Defense og den asiatiske avleggeren Theatre Missile Defense som Japan er involvert i, ikke er begrenset til Polen og Tsjekkia, men at de inngår i et langt mer omfattende system og er en del av USAs enorme styrkeopprustning på en rekke områder.

Moskva har for lengst registrert at sjefen for Missile Defense Agency (MDA), general Henry Obering, mener at Kaukasus bør inngå i rakettsystemet og at Nato nylig inngikk en transittavtale med Aserbajdsjan for operasjonene i Afghanistan – og at Aserbajdsjan er nærmeste nabo til Iran i nord.

Samtidig begrenser CFE-avtalen forflytting av Russlands militære innen egne grenser. Nato har tatt over de tidligere sovjetiske militæranleggene i Baltikum og driver militærøvelser i Svartehavet hvor den russiske flåten ligger.

Nato-landene avventer med å ratifisere CFE-avtalen inntil russiske styrker er ute av Georgia og Moldova, mens de nye Nato-landene i Baltikum og Slovenia ikke engang har tilsluttet seg CFE slik kravet var, påpeker Putin.

Nato-møtet ble dermed en klar markering av verden sett fra to hold. Indignasjonen over at Putin ensidig truer med å vrake CFE – «vårt første asymmetriske svar» til USAs rakettsystem, ifølge lederen for føderasjonsrådet i dumaen, Sergej Mironov – som Hoop Scheffer la for dagen i Oslo, tar heller ikke høyde for at Bush-administrasjonen ensidig vraket ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile) fra 1972 da Russland motsatte seg USAs planer om rakettforsvarssystemet NMD.

Nordområdene

I går fikk utenriksminister Jonas Gahr Støre endelig høre det han ville etter sitt bilaterale møte med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Her sto nordområdene, the High North, i fokus.

Lavrov bekreftet at samarbeidet mellom Norge og Russland er tett og skjer i en god dialog mellom partene.

– Generelt sett er vårt samarbeid når det gjelder forvaltning av marine ressurser i Barentshavet godt, og det foregår på en meget effektiv måte. Av og til skjer det hendelser der vi får klager fra fiskemiljøet på Kola. De mener det oppstår hendelser uten tilstrekkelig årsak, og vi deler deres mening. Vi har drøftet spørsmålet under forhandlinger, og leter etter måter å løse slike spørsmål på, sa Lavrov, ifølge NTB.

Kosovo

Lavrov fikk derimot ikke anledningen til å drøfte Kosovo-spørsmålet nærmere med Rice som torsdag forlot Oslo. Lavrov understreket det russiske synet om at «det eneste prinsippet som en varig løsning kan baseres på» er at Kosovos status må avgjøres av partene selv.

Før hun dro fra Oslo, la Rice igjen følgende beskjed i Kosovo-spørsmålet:

– Vi bidrar ikke til å øke mulighetene for stabilitet på Balkan ved å utsette dette. Vi må handle.

Ifølge Moskva har det slett ingen hast, og Kreml setter forslaget fra Serbias statsminister Vojislav Kostunica om «overvåket autonomi» for Kosovo mot påstanden fra FNs utsending Martti Ahtisaari at det ikke er mulig å bygge bro over det som ikke lar seg bygge bro over.

– Når vi har ventet i noen år, hvorfor skal vi ta en beslutning i løpet av bare noen uker? spør Russlands ambassadør i London, Jurij Fedotov.