– Det er en forpliktelse til å eliminere alle handelshindre.

Slik omtalte USAs president George W. Bush avtalen han undertegnet i Washington mandag på en pressekonferanse mandag samme dag. Avtalen ble også undertegnet av EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso og Tysklands kansler Angela Merkel som representant for formannskapet.

Målet er etablering av et felles transatlantisk marked uten handelshindringer, med andre ord et frihandelsområde mellom EU og USA. Avtalen kommer etter at næringslivet på begge sider av Atlanteren de siste ti årene har drevet en intens lobbyvirksomhet for et slikt felles marked. I tillegg har det fått støtte fra politikere fra enkelte EU-land, og da Tyskland overtok formannskapet i EU gjorde Merkel det klart at hun skulle sikre at arbeidet for et slikt marked ble startet.

Lignende forslag har imidlertid blitt møtt med motstand også innad i EU-kommisjonen.

Lobby

Allerede i mars 1998 tok EU-kommisær Leon Brittan til orde for et «transatlantisk marked» etter modell fra frihandelsavtalen Nafta (North American Free Trade Agreement). Forslaget vant ikke fram, men mektige lobbygrupper som Transatlantic Business Dialog har fortsatt arbeidet for at det skal bli realitet.

Forslaget har siden da også vært til behandling i EU-parlamentet, blant annet for tre år siden. Den gang ble det vedtatt at man skulle be toppmøtet mellom EU og USA om en plan for å etablere dette innen 2015.

Vedtaket ble kritisert i ettertid, blant annet på grunn av lobbygruppenes tydelige stempel på forslaget. Dette var skrevet av lederen av EU-parlamentets utenrikskomité, Elmar Brok, som også jobbet for selskapet Bertelsmann AG og var medlem av lobbygruppen Transatlantic Policy Network.

Denne gruppen består av medlemmer av EU-parlamentet og kongressen i USA, i tillegg til en rekke amerikanske og europeiske storselskaper, deriblant Bertelsmann-konsernet. Før vedtaket hadde gruppen laget en rapport om etableringen av et frihandelsområde, som tjente som inspirasjon for Brok.

Det indre marked

Det er ikke etablert et transatlantisk frihandelsmarked gjennom mandagens avtale, derimot ble det bestemt at hindrene skal bygges ned og nedsatt et organ – Transatlantic Economic Council (TEC) – som skal se på hvordan.

Hvordan fellesmarkedet til slutt vil se ut er fortsatt usikkert. Lederen av venstregruppa GUE/NGL i EU-parlamentet, Francis Wurtz, viser i en pressemelding til at Angela Merkel selv har holdt fram erfaringene fra EUs indre marked som en mulig modell.

Wurtz viser videre til at EU-kommisær Charlie McCreevy har definert det indre marked som «det største forsøket på deregulering i moderne europeisk historie» og spør om det er dette som nå skal dannes på transatlantisk nivå. Dette er en offensiv som handler om «selve konseptet for Europas framtid» og at «det er både samfunnsmodellen og den demokratiske identiteten som står på spill», hevder Wurtz.

Den svenske EU-parlamentarikeren Eva-Britt Svensson fra Vänsterpartiet, advarer i en uttalelse mot at en slik utvikling risikerer å styrke industriens stilling i politikken, samtidig som «mulighetene til å drive progressiv lovstifting» svekkes.

Raskt

«Dette rammeverket vil sette opp en klar visjon mellom de to grupperingene som er motorene i verdensøkonomien, det vil hjelpe oss til å skape og høste fra globaliseringen,» sa EU-kommisjonens leder da han snakket for «Business Forum» i New York før toppmøtet.

Ifølge Barroso vil EU-kommisjonen jobbe for at målet om et transatlantisk marked skal nås så raskt som mulig: «Jeg kan garantere at vi fra kommisjonens side har gjort, og vil gjøre, alt vi kan for å føre disse samtalene til en rask og suksessfull konklusjon. Vi har allerede gått langt.»

Ifølge en studie fra Bertelsmann Foundation, presentert like før toppmøtet, har nedbygging av handelshindrene mellom EU og USA støtte fra 54 prosent i EU og 65 prosent i USA. Motstanden er størst i Frankrike, der bare 28 prosent sier at de støtter dette.