Onsdag 7. mars, bare to dager før Fougner-rapporten ble offentliggjort og Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder, leverte advokatene Håkon Bleken og Sten Foyn sine merknader om de sakkyndiges rapport til granskingsutvalgets leder, advokat Jan Fougner.

De sakkyndige for Fougner-utvalget var psykoanalytikeren Lars Weisæth og psykiateren Odd H. Hellesøy. Disse hadde levert en 45 siders rapport, som konkluderte med at Vallas opptreden overfor Ingunn Yssen var preget av mobbing og trakassering.

Dette ble også Fougner-utvalgets konklusjon. LOs og Vallas advokater hadde et drøyt døgn på seg til å kommentere rapporten.

Klassekampen kan i dag gjengi Blekens og Foyns vurdering av de sakkyndiges rapport, som de omtaler som «en betydelig skuffelse – ikke så meget på grunn av konklusjonen, men på grunn av svakhetene i innhold og drøftelse».

Helt annet bilde

Bleken og Foyn gjennomgår hele vitnelista fra Fougner-høringen for å imøtegå de sakkyndiges rapport. Gjennomgangen gir et dramatisk annerledes bilde av vitnenes omtale av Valla enn det som tegnes i Fougner-rapporten, og som har dominert mediedekningen av rapporten.

Høringen skjedde i tidsrommet fra 11. til 19. februar. LO-ledelsen, avdelingslederne, medarbeidere i internasjonal avdeling, tillitsvalgte og arbeidsmiljøansvarlige var blant dem som ble intervjuet.

11. februar hørte utvalget ni vitner: Erikson, Smith Larsen, Hammerø, Fossli, Paulsrud, Solbakken, Theodorsen, Reegård og Grønvold.

«Ingen av disse hadde nevneverdig negativt å meddele om sin eller andres relasjon til Gerd-Liv Valla. Tvert imot hadde de fleste bare positive erfaringer. Noen endog svært positive (og det var faktisk kvinner). (...) Vi finner ikke spor av vitneprovene fra disse vitnene i de sakkyndiges vurdering av LOs kultur og LO-lederens lederstil,» skriver Bleken og Foyn.

13. februar hørte utvalget og de sakkyndige 11 vitner: Flåthen, Bodding, Stensrud, Lekang, Undheim, Mosti, Halvorsen, Gudim, Dokken, Sundnes og Kolby.

«Samtlige av disse hadde enten mye eller noe positivt å meddele om LO-lederens lederstil, og ingen hadde et dårlig forhold til henne pr. dato,» skriver Bleken og Foyn.

Lekang og Stensrud

De går nærmere inn på forklaringene fra LO-sekretærene Ellen Stensrud og Rita Lekang, og de problematiske relasjonene disse tidligere har hatt til Valla – som ble slått stort opp i VG etter lekkasjer fra høringen.

Disse problemene er ifølge Bleken og Foyn det eneste de sakkyndige har fokusert på, mens det ikke blir lagt vekt på at relasjonene har utviklet seg positivt. Advokatene understreker også at Lekangs og Stensruds historier er ulike, og at det ikke er gjennomført en tilstrekkelig bevisførsel for å vurdere deres tidligere konflikter med Valla.

15. februar hørte utvalget Torhild Hornslien, forbundssekretær i NTL. Dette er ikke omtalt av Bleken og Foyn.

17. februar hørte utvalget åtte vitner: Pettersen, Kambestad, Knudsen, Johnsen, Lilleheie, Ansnes, Skantze og Rongevær.

Ryktebørsen

«Av disse var det ingen som personlig hadde noe negativt å si om LO-lederens lederstil for egen del, men enkelte, spesielt Kambestad, viderebrakte den ryktebørsen som de sakkyndige for så vidt selv har påpekt er et uheldig fenomen vedrørende kulturen i Folkets Hus. Ansnes hadde selv én negativ erfaring (FAFO-rapporten) og Rongevær hadde én tilsvarende hans håndtering av media. (...) Det er mulig at LO-lederens adferd i den aktuelle episoden med Rongevær ikke var perfekt og i tråd med med 'den gode leder', jfr de sakkyndiges oversikt over hvordan den gode leder bør være. Derfra til mobbing og trakassering er det imidlertid en særdeles lang vei,» skriver Bleken og Foyn.

19. februar hørte utvalget Kolberg, Haug og Smith Larsen (for andre gang).

«Ingen av disse hadde noen egen negativ erfaring med Valla, de to LO-ansatte mer eller mindre udelt positive erfaringer. Kolberg kunne bekrefte Yssens negative opplevelser på et sent stadium (2006), men heller ikke mer,» skriver advokatene.

De frikjenner ikke LO og Valla for kritikk, men hevder at den kritikken som kan reises, ikke ligger i nærheten av bildet de sakkyndige tegner av forholdene.

«To av 30»

«I et meget stort persongalleri som er presentert under høringene er det nesten enestående at det er mulig å være så til de grader ensidige i utvelgelsen av kildene som skal danne grunnlaget for personkarakteristikkene av Valla og hennes lederstil. Av de 30 ovennevnte vitner er de sakkyndige utelukkende interessert i to, og for disses vedkommende bare i bestemte deler av deres forklaring. Nemlig de deler som kan bekrefte Yssens (og de sakkyndiges?) forklaringsmodell.

Oppsummeringsvis er det følgelig ingen av det meget betydelige antall vitner som utvalget har hørt, som har noe i nærheten av Ingunn Yssens erfaring. Det gjelder selv Lekang, som i noen grad selv oppgir liknende erfaringer. Etter vårt syn reflekteres ikke dette betydelige bevismaterialet på noen måte i de sakkyndiges rapport,» skriver Bleken og Foyn.

Rammer utvalget

Advokat Bleken vil ikke kommentere saken, men Klassekampen kjenner til at advokatenes kritikk av de sakkyndige også rammer Fougner-utvalgets sluttrapport med full tyngde.

Blekens kolleger, Kjell Torkildsen og Sten Foyn, skriver at «de sakkyndige synes å ha hatt stor innflytelse på utvalgets konklusjoner. Utvalget har nærmest foretatt et karakterdrap på Gerd-Liv Valla. Jurister har ikke bakgrunn for å konkludere i slike spørsmål» (Dagens Næringsliv 12. mars).

De sakkyndiges rapport økte i betydelig grad advokatenes bekymring for Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet. De mener det var en kritikkverdig «samrøre» mellom utvalgets medlemmer og de sakkyndige.

«De sakkyndige har under høringene fremtrådt på samme måte som utvalgsmedlemmene. De har sittet ved samme bord som utvalget, og har hatt samme pauserom, og kunne dermed delta i utvalgets løpende overlegninger, på linje med de øvrige utvalgsmedlemmer. (...) Dessverre er det grunn til å anta at de sakkyndiges synspunkter har påvirker utvalgsmedlemmene i lang tid før de er kommet på papiret, i en form som gjør det umulig å undersøke dem kritisk,» skriver Bleken og Foyn.