Sammen med blant andre Rigoberta Menchú, stiftet Rosalina Tuyuc i 1988 Conavigua, en organisasjon for mayakvinner som ble enker under borgerkrigen. Tuyuc er veteran i kampen for mayaindianernes rettigheter og for fred i Guatemala. Hun har besøkt Norge flere ganger, sist i forbindelse med tv-aksjonen «Drømmefanger» i 2005.

Sjøl mistet Tuyuc både faren og mannen sin i den 36 år lange borgerkrigen mellom Guatemalas hær og geriljakoalisjonen URNG. Under krigen ble 200.000 drept, de fleste mayaindianere. Over én million ble drevet på flukt. En FN-kommisjon slo i 1999 fast at 93 prosent av overgrepene under krigen ble utført av regjeringsstyrkene, og at 626 massakrer i mayalandsbyer ble utført under overoppsyn av ledende befal i hæren.

Klassekampen møtte Tuyuc og en rekke andre aktører i fredsprosessen i Guatemala på en konferanse i Fredrikstad denne uka, arrangert for å markere tiårsdagen for undertegningen av fredsavtalen. Bak sto Fredrikstad kommune, Fredskorpset og Vennskap Nord Sør.

Neppe valgt

Da fredsprisvinneren Rigoberta Menchú Tum i februar meldte at hun stiller til valg som president i høst, spurte mange seg om Guatemala nå vil følge i Bolivias fotspor, og få sin første urfolkspresident. Rosalina Tuyuc har ikke store forventninger til det.

– Vi er i en helt annen situasjon enn Bolivia. Den viktigste forskjellen er at krigen her førte til at den sosiale bevegelsen ble splittet. Det finnes ikke noen samlende organisasjon for mayabefolkningen, og det er lite sannsynlig at vi klarer å samle nok oppslutning til at Rigoberta blir valgt. Jeg tror heller ikke maktapparatet vil akseptere at hun blir valgt.

Rigoberta Menchú har heller ikke mye penger å drive valgkamp for. Og penger er viktig i valgkampen i Guatemala.

Flere registrerer seg

9. september i år skal det velges både president, nasjonalforsamling og kommunestyrer. For å avgi stemme, må velgerne registrere seg på forhånd. Det er liten tradisjon for dette i mayabefolkningen som, til tross for at de utgjør 60 prosent av befolkningen, har liten politisk innflytelse. Tyngden av stemmene ligger i byene og blant middelklassebefolkningen.

– Men det at Rigoberta stiller, åpner dører for økt politisk deltakelse for hele mayabefolkningen. Etter at hun lanserte sitt kandidatur, begynte de andre partiene å sette opp mayakandidater på listene. Det får også flere mayaer til å registrere seg som velgere, forteller Tuyuc, og mener at valget dermed uansett vil gi flere folkevalgte mayaer.

Rasisme

Rigoberta Menchú er omstridt, blant annet er hun beskyldt for å løyet om livet sitt i selvbiografien sin.

– Hva betyr kritikken for hennes sjanser?

– De som kritiserer henne nå, er de samme som gikk mot at hun skulle få fredsprisen. Men når urbefolkningen nå står fram som en mer politisk kraft, gjøres alt for å splitte oss. Delvis har de klart det – mayabefolkningen står ikke samlet bak noen kandidat.

Rosalina Tuyucs analyse får støtte fra Frank La Rue, mangeårig menneskerettighetsaktivist, nå regjeringsmedlem og presidentens embetsmann for menneskerettigheter.

– Valget lå an til å bli gørr kjedelig, men så lanserte Rigoberta sitt kandidatur. At hun stiller ryster hele valgsystemet. At en mayakvinne stiller til president er også et viktig ledd i den antirasistiske kampen, sier han.

Rasismen mot mayabefolkningen har dype røtter, og både La Rue og Tuyuc mener dette også vil bidra til at Menchú neppe blir valgt. Men kanskje neste gang, i 2011?

– I mayakalenderen er det et viktig tidsskille i 2013, i neste presidentperiode. Det er et skille som inntrer hvert 500. år, og mange mener at det kan være tidspunktet da det blir mulig å få valgt en mayapresident, sier La Rue.

Harmoni

I talen på konferansen la Rosalina Tuyuc stor vekt på mayaenes helhetlige ideologi for harmoni mellom mennesker og natur, en tenking hun mener de deler med andre urfolk, som samene. Denne tenkingen mener hun er viktig både i fredsbygging i Guatemala og i den krisen verden i dag står overfor når det gjelder klima og miljø.

– Det handler om å skape harmoni i et krigsherjet land. For å oppnå fred, må vi forstå at hver og én utfyller hverandre, at hver og én er viktig, sier Tuyuc.

– Hvilke krefter mener du utgjør håpet i Guatemala i dag?

– Styrken og håpet ligger i kvinnenes og urfolkenes moralske styrke.