Verdensbilde
- I går lanserte Kagge forlag Karen Jespersen og Ralf Pittelkows bok «Islamister og naivister» på norsk. Sammen med Hallgrim Bergs «Amerikabrevet: Europa i fare», er danskenes bok en del av en bred (høyre-)radikal mobiliseringsbølge mot en påstått overhengende islamistisk trussel mot Europa. De to danske skribentene mener striden om Muhammed-karikaturene var en skjellsettende begivenhet i vesteuropeisk historie, og de henviser med entusiasme til Bernhard Lewis, som hevder at striden egentlig var et islamistisk forsøk på å gjøre europeere til dhimmier, altså religiøse minoriteter i et islamsk-dominert Europa.
- Det er virkelig behov for en konkret integreringspolitikk, og det er riktig at deler av venstresida har hatt et distansert og vestkantaktig forhold til de reelle utfordringene innvandring skaper. I stedet for svevende moralske formaninger, må vi i felleskap skape en solidarisk politikk som forhindrer ghettoisering og utvikling av parallellsamfunn. Men den grunnleggende forutsetningen for integrering er at folk med minoritetsbakgrunn møtes med åpne armer og ikke med konspiratoriske forestillinger om at de egentlig er ute etter å frata etniske nordmenn hus og hjem, ytringsfrihet og demokrati.
- Jespersen og Pittelkows verdensbilde er falskt. Uansett hvordan Statistisk sentralbyrå regner, vil ikke andelen muslimer overstige 12 prosent av den norske befolkningen i et femtiårsperspektiv. Påstanden om at muslimene vil gjøre kristne og ateistiske europeere til dhimmier i et islamsk-dominert samfunn, har derfor lite med virkeligheten å gjøre. I stedet fungerer den som legitimering av George W. Bush og Tony Blair nyaggressive okkupasjonspolitikk i Midtøsten, som ses på som et livsnødvendig forsvar for vestlige verdier mot islamistisk totalitarisme. Hvis samfunnet på grunnlag av denne typen rammefortellinger, velger å forhåndskriminalisere alle hjemlige muslimer som potensielle agenter for en islamistisk sammensvergelse, vil etniske, kulturelle og religiøse konflikter ubønnhørlig skjerpes. Da vil den religiøse fundamentalismen gå seirende ut, og vi får nettopp det parallellsamfunnet Jespersen og Pittelkow frykter. Gode formål, gale følger!
