– Iran er i sin fulle rett til å utvikle kjernekraft med fredelige formål og har så vidt jeg vet ikke gjort noe galt hittil, sier forsker og atomfysiker ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, Steinar Høibråten til Klassekampen.

Mandag annonserte Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet nå har begynt å produsere brensel til atomreaktorer «på industrielt nivå». Det vil si at etappen hvor produksjonen var innrettet mot forskning og utvikling, og ikke var tilstrekkelig til å kunne sørge for betydelige mengder kjernekraft, er tilbakelagt.

Mens mange frykter at Iran vil bruke atomteknologien og infrastrukturen til å utvikle kjernefysiske våpen, hevdet president Ahmadinejad at oljelandet Iran nå forbereder seg på at de fossile energiressursene en gang tar slutt. Med dagens oljepriser er det også store penger å tjene på å dekke deler av eget energibehov med kjernekraft og eksportere en større andel av oljeproduksjonen.

Sjefen for Irans atomenergiprogram Gholam Reza Aghazadeh kunngjorde samme dag at atomanlegget Natanz sør for hovedstaden Teheran er planlagt å romme 50.000 sentrifuger. Aghazadeh sa også at Iran i løpet av de nærmeste dagene kommer til å utlyse en internasjonal anbudsrunde for å bygge to kraftproduksjonsanlegg, som vil kunne forsyne landet med 2000 megawatt elektrisitet.

Lovlig anriking

I motsetning til mange andre atomkraftprodusenter trenger ikke Iran å kjøpe uran fra utlandet, og anriker i dag store mengder av dette grunnstoffet til bruk i kraftproduksjon. Anriket uran er imidlertid også nødvendig for å framstille atomvåpen.

Den 23. desember i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd å gi Iran en 60 dagers frist for å stanse anrikingen av uran under trussel om å innføre sanksjoner mot landet. Disse sanksjonene forbød salg av kjernefysisk teknologi med såkalt tosidig bruk, det vil si at teknologien kan brukes både til å produsere kjernekraft, og til å lage atomvåpen og ballistiske missiler.

Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i en pressemelding at Iran bare kan gjenvinne sin internasjonale troverdighet gjennom å suspendere sin anriking av uran. Morten Bremer Mærli, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), er uenig med Støres utspill. Han mener Vesten må legge mer vekt på dialog:

– Utspillet fra Støre er et dårlig utgangspunkt for dialog, sier han til Klassekampen.

FFI-forsker Høibråten påpeker også at det ikke eksisterer noe internasjonalt forbud mot å anrike uran.

– Tvert i mot. Når man har underskrevet ikke-spredningsavtalen, slik som Iran, og dermed forpliktet seg til å ikke produsere kjernefysiske våpen, oppfordres man nærmest til å gjøre dette, sier han.

–Dessuten har Iran åpnet seg opp for internasjonale inspektører på en helt annen måte enn land som for eksempel Nord-Korea og Israel, som ikke har undertegnet ikke-spredingsavtalen.

Høibråten understreker likevel at FNs atomenergibyrå er forpliktet til å følge opp forbudet mot at Iran anriker uran, når dette er vedtatt av et overordnet organ som Sikkerhetsrådet.

Fortsetter

Men Iran har altså ikke stanset sitt atomkraftprogram som følge av sanksjonene, og nå har Sikkerhetsrådet kommet med nye tiltak som skal innføres dersom landet ikke gir etter innen fristen som er satt til den 24. mai i år. Dette inkluderer blant annet hindringer for iranske våpeneksport samt tiltak mot landets statlige bank Sepah.

Bremer Mærli mener at det er forståelig at Iran hevder sin rett til å utvikle atomenergi og føler seg urettferdig behandlet. Han mener den mest plausible løsningen er å tillate iranerne å anrike uran i begrensede former og med økt internasjonal tilstedeværelse, og foreslår som et mulig tiltak at FNs atomenergibyrå oppretter et permanent kontor i Iran.

Også Høibråten mener det er urealistisk å stanse Irans atomenergiprogram:

– Til tross for sanksjonene vil Iran produsere kjernekraft i løpet av relativt kort tid, sier han.

Økt spenning

De to forskerne mener det er vanskelig å forholde seg situasjonen som er oppstått fordi så mye avhenger av Irans intensjoner. Begge understreker at det ikke foreligger noen beviser for at Iran ønsker å utvikle atomvåpen.

Bremer Mærli ser med bekymring på opptrappingen av retorikken på begge sider av konflikten og frykter at det hele kan kulminere i en væpnet aksjon fra USA.

Hittil har Kina og Iran støttet sanksjonene, men dersom Iran fortsetter sitt atomenergiprogram uten å gi etter for de sivile sanksjonene frykter NUPI-forskeren at USA kan begrunne et militært angrep med at mulighetene for multilateral forhandlinger er uttømt og at et angrep er eneste utvei.

– Om Iran ikke planlegger å lage atomvåpen nå, kan vi være sikre på at de vil gjøre det dersom de blir utsatt for amerikanske bombeangrep, avslutter han.