– Jeg lovte at dette skulle bli dekret nummer 002 dersom jeg vant valget, og har ikke veket en millimeter.

Slik annonserte Ecuadors president Rafael Correa dekretet som beordrer valgmyndighetene til å utlyse folkeavstemning for eller mot valg om en ny grunnlovgivende forsamling.

Rafael Correa, den foreløpig siste av de nyvalgte presidentene fra venstresida i Sør-Amerika, anses å være en nær alliert av Venezuelas Hugo Chávez. Han satser i likhet med sin venezuelanske kollega på å gi sitt program en ny konstitusjonell basis ved å endre grunnloven.

Avstemningen vil finne sted på søndag, og er ventet å gi et solid flertall for den venstreorienterte presidentens forslag. Forslaget vil være et første skritt på veien mot en ny grunnlov.

I følge Correa er dette nødvendig for å gjennomføre en «fredelig sosial revolusjon og frata oligarkiet og den korrupte partimafiaen maktmonopolet».

Maktkamp

Selv om Correa nå ser ut til å få gjennomført valgløftet om ny grunnlovgivende forsamling på svært kort tid, har veien fram vært konfliktfylt. Den ecuadorianske kongressen, hvor den konservative opposisjonen har stort flertall, har brukt alle midler for å stanse forslaget. Da en representant for landets valgdomstoler annonserte folkeavstemningen, vedtok kongressen umiddelbart å avsette den for å hindre gjennomføringen av folkeavstemningen. Presidenten for valgdomstolene reagerte med å avsette samtlige av de 57 kongressrepresentantene som hadde stemt for avsettelsen.

Det var først etter at disse hadde blitt erstattet av vararepresentanter at kongressen til slutt ga etter. Opposisjonen hevder at president Correa søker å sette kongressen ute av spill og samle mer makt i regjeringen. Presidenten på sin side sa i et intervju med CNN at «demokratiet tilhører folket, ikke de 100 kongressrepresentanene som forsøker å sette seg over folkeviljen».

I det samme intervjuet bekreftet Correa at «dersom kongressen istedet for å representere vier seg til å sabotere demokratiet, kan vi utlyse nyvalg.» Dette bidro antagelig til at motstanden fra kongressrepresentantene økte.

Valgkamp

Nå er imidlertid valgkampen foran søndagens folkeavstemning i gang. Ecuadorianske aviser er allerede fulle av annonser og debattinnlegg som oppfordrer folk til å si ja eller nei til forslaget om ny grunnlovgivende forsamling. President Correa har besøkt flere av landets største byer og arrangert massemobiliseringer for å promotere sitt standpunkt.

Og selv om Correa og venstresida har stor medgang på meningsmålingene, er resultatet på ingen måte gitt. Ja-sida kan nemlig vinne over nei-sida med stor margin. Men dersom tallet på blanke og forkastede stemmer sammen med nei-stemmene utgjør 50 prosent, blir det ingen ny grunnlov.

– Det vil i tilfelle bety en katastrofe for landet, sa presidenten til avisa La Hora.

Mens de to leirene mobiliserer velgerne sine, gjør valgmyndighetene alt klart for den avgjørende avstemningen. Valgmyndighetene har inngått en spesialavtale med generalen for landets politistyrker, som har lovet å sørge for sikkerheten før og under avstemningen, samt transporten og opptellingen av stemmene. Folkeavstemningen vil også overvåkes av et stort antall internasjonale valgobservatører, og Organisasjonen av amerikanske stater, OAS, har allerede installert seg i hovedstaden Quito.

Turbulent

Ecuador har en svært turbulent politisk historie. De siste ti årene har landet hatt hele åtte presidenter, og mange av dem har måttet flykte ut bakdøra til presidentpalasset, Corondalét i Quito, under folkelige eller militære opprør.

Den siste som led denne skjebnen var Lucio Gutierrez, som var valgt på et venstrenasjonalistisk program med støtte fra venstresida og urbefolkningsbevegelsen. Flukten skjedde etter det mange oppfattet som en 180 graders politisk snuoperasjon, der det radikale reformprogrammet havnet fullstendig i bakgrunnen.

Foreløpig er det imidlertid ingenting som tyder på at Correa skal gå den samme veien. Den mektige urbefolkningsbevegelsen, som i begynnelsen vegret seg for å støtte Correas kandidatur, slutter nå opp om kampanjen for grunnlovsendringer. Samtidig har presidenten stått fast på kontroversielle valgløfter, som nedleggelsen av den amerikanske militærbasen Manta.

Correa har også sluttet seg til Chávez' idé om en sosialisme for det 21. århundret og forslaget om en Banco del Sur, et multistatlig søramerikansk alternativ til Verdensbanken.