Også hos Sametinget er de klar over utfordringene samiske forlag og forfattere møter: I årets nyttårstale foreslo sametingspresident Aili Keskitalo å bruke 10 millioner av avkastningen fra Samefolkets fond til å styrke samisk litteratur.

– Vi er ikke så mange, og i en situasjon hvor markedstenkning er en del av samfunnsordningen, er det en stor utfordring å få gitt ut samisk litteratur, sier hun.

– Hvordan mener du det er fornuftig å bruke disse pengene?

– Vi må gå i dialog med forfatterorganisasjonene, for å høre hva de mener det er viktig å prioritere. Det er et begrensa antall samiske forfattere, så det kan være uklokt å spisse tilskuddspolitikken. Vi må heller satse på den kvalitetslitteraturen som faktisk produseres, sier Keskitalo.

Spore til å lese

Også hos Sametinget er de klar over utfordringene samiske forlag og forfattere møter: I årets nyttårstale foreslo sametingspresident Aili Keskitalo å bruke 10 millioner av avkastningen fra Samefolkets fond til å styrke samisk litteratur.

– Vi er ikke så mange, og i en situasjon hvor markedstenkning er en del av samfunnsordningen, er det en stor utfordring å få gitt ut samisk litteratur, sier hun.

– Hvordan mener du det er fornuftig å bruke disse pengene?

– Vi må gå i dialog med forfatterorganisasjonene, for å høre hva de mener det er viktig å prioritere. Det er et begrensa antall samiske forfattere, så det kan være uklokt å spisse tilskuddspolitikken. Vi må heller satse på den kvalitetslitteraturen som faktisk produseres, sier Keskitalo.

Dialog med forlag

For om Sametinget finner ut at det er på tide å satse på litteratur for unge, er det ikke dermed sagt at noen sitter parat til å skrive denne litteraturen.

– Det viktigste er at vi har spennende litteratur på samisk som folk vil lese. Det har både en kulturpolitisk og en språkpolitisk side. Tilbyr vi gode originaltekster som ikke foreligger på andre språk, kan det være en spore til å lese samisk. Vi trenger mer spenningslitteratur, det finnes jo nesten ikke på samisk, sier hun.

Likevel er hun ikke fremmed for å satse mer på oversettelser i framtida:

– Det er verdt å spørre seg om oversettelse av store internasjonale bestselgere som Harry Potter-bøkene kunne fått flere til å lese samisk, sier hun.

Når det gjelder kriterier for tildeling av støtte til bokutgivelser, forklarer hun at Sametinget signaliserer sine prioriteringer gjennom budsjettarbeidet.

– Jeg er villig til å diskutere disse kriteriene. Noen har påpekt at det å prioritere barnelitteratur på lule- og sørsamisk et år kan komme i veien for at manus av høy litterær kvalitet får støtte. Midlene som er tilgjengelige står ikke nødvendigvis i forhold til behovet i samfunnet eller manusene som blir levert, sier hun.

– Det er Sametinget på norsk side som bidrar mest. Sammenlignet med Sverige og Finland behøver vi ikke å skamme oss over det vi faktisk får gjort, sier hun.