Det samiske språkområdet er så lite at forlagene får fullfinansiert sine utgivelser av Sametinget. Nå har det oppstått kø: I fjor ble det søkt om støtte til 84 skjønnlitterære utgivelser, bare 17 ble innvilget. Resten står i kø sammen med manus fra tidligere år som har lidd samme skjebne.

– Vi har mellom 10 og 15 helt ferdige skjønnlitterære manus som venter, sier Nan og Åge Persen i forlaget Idut.

De to administrerer forlaget fra hjemmet sitt i Indre Billefjord i Porsanger kommune.

– Det ville vært interessant å vite hvilke kriterier som legges til grunn når Sametinget prioriterer hvilke bøker de bevilger støtte til, sier Nan Persen.

I 2005 ga Idut ut Synnøve Persens nordsamiske diktsamling uten støtte: Forfatteren ville ikke vente, og tok selv på seg den økonomiske risikoen. Så fikk hun Samerådets litteraturpris for 2006. Forleggerne er frustrert over at en utgivelse som får Samerådets pris ikke kommer gjennom nåløyet for Sametingets støtteordning for skjønnlitteratur. Likevel mener de ordningene er både nødvendige og gode.

– De gjør det mulig å gi ut litteratur på samisk. Men potten som deles ut hvert år er så liten at søknadene hoper seg opp. Vi risikerer at et manus blir stående på venteliste i fem år før det gis ut, sier Åge Persen.

I tillegg til utgivelsesstøtte fikk forlaget drøye 400.000 kroner i driftsstøtte for 2006.

– Det gjør det tryggere for oss å drive med dette, og det gjør det mulig å prioritere markedsføring og distribusjon. Når vi gir ut bøker på sørsamisk, hender det at vi bruker mer penger på avisannonser enn vi tjener inn på salg, sier de.

Venter

Også det største av de samiske forlagene, Davvi Girji med 14 ansatte, har hyllene fulle:

– Vi har mellom 30 og 40 skjønnlitterære manus som er ferdige og venter på utgivelse. Alle forlagene har romaner i hyller og permer, og det er støtten som bestemmer hva som kommer ut, sier konstituert forlagsdirektør Marit Alette Utsi.

For en bestselger på samisk er ingen økonomisk melkeku: 1000 solgte eksemplarer regnes som veldig bra, men gir lite penger i kassa. Utsi savner en innkjøpsordning tilsvarende den Norsk Kulturråd står for.

– Vi kan søke om å få inn noen av våre bøker i den norske ordningen, men vi kunne trengt vår egen ordning for samisk litteratur, sier hun.

Vilkår

Harald Gaski er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og fikk i 2006 den nordisk samiske språkprisen Gollegiella for sitt arbeid med utviklingen av det samiske språk. Han forklarer at samisk er delt inn i ulike dialekter som er så ulike at de ikke umiddelbart er forståelige for hverandre: Nord- og sørsamisk er omtrent så forskjellige som norsk og islandsk, mens sør- og lulesamisk er omtrent som norsk og dansk. Mellom 20.000 og 30.000 mennesker kan nordsamisk, mens det er langt færre som snakker sør- og lulesamisk. Det er ikke de enkleste vilkårene for en levedyktig litteratur. Gaski forteller at det har gått en debatt i flere år om aktualiteten i litteraturen som kommer ut.

– En stor det av det som utgis er tilbakeskuende med tradisjonelle temaer. Det er ett av momentene som gjør at unge i liten grad trekkes til samisk litteratur, sier han.

Han mener det er synd at oversetting av litteratur til de samiske språkene nedprioriteres.

– Alle andre kulturnasjoner oversetter. Nordisk kulturfond har satt av midler til oversetting, men Sametinget prioriterer det ikke, sier han.

Klar over problemet

Terje Tretnes i Sametingsrådet forteller at de i løpet av to år har økt den samlede forlagsstøtten fra 1,5 til nærmere 2,5 millioner kroner, etter at støtten hadde stått på stedet hvil siden Sametinget tok over ansvaret for støtteordningene i 1993. I tillegg har de i år fått til et mindre løft i potten som går til skjønnlitterære utgivelser.

– Nå ønsker forfatterne seg en innkjøpsavtale for samisk litteratur. Vi skjønner situasjonen, men vi er nødt til å få Sverige og Finland til å forplikte seg til å bidra, sier han.

Arbeidet med å få til dette er igang i Samisk parlamentarisk råd, samarbeidsorganisasjonen for de tre sametingene, men ingen avtaler er i boks ennå. Selv om norske myndigheter altså gir mer enn nabolandene, ønsker Tretnes seg mer.

– Vi har kjempet for å komme hit vi er i dag. Da bør norske myndigheter bevilge nok penger til at vi kan få fart på det samiske kulturlivet, sier han.