Washington snakker ikke lenger så høyt om demokratisering i Midtøsten i drønnene fra Irak. Når USAs utenriksminister Condoleezza Rice uttrykker en viss skuffelse med reformprosessen i Egypt, blir hun nemlig satt på plass av, og konfrontert med, USAs egen «krig mot terrorisme» og USA Patriot Act.

Egypt unngikk kutt i USAs bistand og mottar fortsatt nest mest etter Israel, med 1,3 milliarder dollar i militær og 400 millioner dollar i økonomisk hjelp for regnskapsåret 2007.

Washington mener at president Hosni Mubarak sitter trygt, men utenriksdepartementet og CIA har like fullt fått i oppdrag å kartlegge de som kan forventes å ta over etter presidenten, som tross alt er 78 år, og nå er den nest lengst sittende i Midtøsten etter Libyas Moammar Gadaffi.

Mubarak var visepresident under Anwar Sadat, og kanskje er det slik at en kjenner igjen andre på seg selv, for Mubarak har aldri hatt noen visepresident i de 26 årene han har styrt. Han har imidlertid manøvrert sin sønn, 43-årige Gamal Mubarak, inn i posisjonen som visegeneralsekretær i Det nasjonaldemokratiske partiet (NDP).

Offisielt har Gamal ingen ambisjoner om å bli president. Nesten like offisielt er det knapt noen som tror ham, og Gamal har blitt tatt imot av både president George W. Bush og visepresident Dick Cheney.

UD i Washington har fått utarbeidet scenarier for dersom Mubarak faller fra eller blir ute av stand til å regjere. En som har bistått, er den egyptiske sosiologen Saad Eddin Ibrahim. Han har kommet opp med navn som statsminister Ahmed Nazif og Osama el-Ghazali Harb, framtredende medlem av NDP.