Kopteren Gabriel tar noen kraftige drag, så det fosser i vannpipekolben. Den 64-årige interiørarkitekten har sett skiftninger i Egyptisk politikk, men mest av alt at ting består. Han mener det var best under president Anwar Sadat. Da gikk det framover for landet, etter nederlaget i Oktoberkrigen i 1973. Men på årsmarkeringen 6. oktober åtte år seinere, ble Sadat myrdet av islamistiske offiserer og soldater som svor hevn over den nye «farao».

Nå har etterfølgeren hans, president Hosni Mubarak, skrevet unntakstilstanden, som ble innført etter drapet på Sadat, inn i grunnloven. Dermed kan han i nær framtid fjerne den internasjonalt kritiserte unntakstilstanden og heller ty til de nye lovene.

Sånn går det når Mubarak og hans Nasjonaldemokratiske parti (NDP) innfører politiske reformer. Ved forrige korsvei skulle Mubarak gjøre det lettere for opposisjonen å stille motkandidater, slik at NDP ikke lenger bare kunne peke ham ut for en ny periode. De nye parti- og valglovene gjør det imidlertid atskillig vanskeligere å benytte seg av denne muligheten.

– Jeg kjenner ikke liknende tilfeller fra noe annet land. Det er en fullstendig uthuling av demokratiet, beklager Ahmed Kamal Abul Majid, nestleder i Det nasjonale rådet for menneskerettigheter.

For opposisjonen har Mubarak for lengst blitt en farao.

Protesterer

Gabriel er en av mange som ikke deltok i folkeavstemningen mandag. Han deltok ved ikke å stemme – som de fleste andre. I stedet går han på kafé for å drikke kaffe og røyke en shisha. Han avviser nemlig bestemt at folk er apatiske, i hvert fall ikke i den moderne hovedstaden Kairo.

Myndighetene benyttet seg ikke i samme grad av bussing av offentlig ansatte til valglokalene som foran president- og parlamentsvalgene i 2005. I stedet fant folkeavstemningen sted bare seks dager etter at grunnlovsendringene ble vedtatt i nasjonalforsamlingen.

Over hundre av representantene toget ut i protest mot endringene: 88 tilknyttet Det muslimske brorskapet, uavhengige, samt representantene for småpartiene som vil forsvinne med en nyinnført sperregrense på fem prosent.

Brorskapet vil ikke lenger få samme anledning til å stille med uavhengige kandidater fordi all religiøst forankret politikk blir forbudt.

– Dommedag vil bli tøff for dere, sa den uavhengige representanten Alaa Abdel-Moneim før han gikk ut med de andre.

NDPs flertallsleder Abdel-Ahad Gamaleddin anklaget opposisjonen for «intellektuell terrorisme».

Overvåkingen øker

Det er den lette omgangen med begrepet terrorisme, som nå kommer inn i lovteksten, som skremmer. Sikkerhetsapparatet får friere fullmakter til å foreta husundersøkelser, overvåke og internere uten rettslig kjennelse. Og ettersom dommerstanden har blitt en viktig opposisjonell kraft, blir nå den juridiske kontrollen ved valgene tatt bort.

Gabriel trekker på skuldrene over de offisielle tallene som viser at 27 prosent deltok i folkeavstemningen og at 72 prosent, det vil si 20 prosent av de stemmeberettigede, sa ja. Trolig er selv dette lave tallet altfor høyt, men politiske konsekvenser får det ikke.

I Kairo og byene i Nildeltaet bryr folk seg. Det har Mubarak merket seg. Egypt er inne i en ny runde med massearrestasjoner, og igjen er det Ikhwan, Brorskapet, som får svi. Det florerer av sivilkledd politi rundt Journalistforbundets bygning, hvor den femte Kairo-konferansen, mot krigen i Irak og til støtte for Palestina, åpnet i går kveld. Mottoet lyder: «For en internasjonal allianse mot imperialisme og sionisme».

Brødre i fengsel

«Det er den alvorligste undergravingen av menneskerettighetenes stilling i Egypt siden unntakstilstanden ble innført i 1981,» fastslår Amnesty International i sin uttalelse og påkaller seg med det Kairos vrede.

«Dette vil gjøre Egypt til et stort fengsel, fra Alexandria til Aswan, hvor befolkningene lever på en enkelt persons nåde,» skriver den tidligere lederen for det mektige statsrådet, Muhammed Hamed el-Gamal.

– Når du har et diktatur som bare tillater offisielle partier, og godkjenningen av offisielle partier ligger utelukkende hos regjeringen, har du ekskludert alle egyptere, mener Essam el-Erian fra Brorskapet.

Han har vært fengslet fem ganger.

Brorskapets talsmann i parlamentet, Saad el-Katatni, betegner det som en «konstitusjonell forbrytelse». Han er en av dem som blir innbrakt med jevne mellomrom.

Bror nr tre, bevegelsens strateg, Khairat el-Shatir, ble nylig internert, og blir sammen med 39 andre tiltalt for pengevasking og terrorisme. Det sitter for øyeblikket rundt 270 brødre – og søstre – inne. Over tusen ble internert i forbindelse med valget.

Rå behandling

Arrestasjonene er én side av myndighetenes offensiv. I begynnelsen av januar ble Imad Kabir dømt til tre måneders fengsel for «motstand mot øvrighet». I november dukket det opp filmbilder som viste hvordan han ble seksuelt mishandlet av politiet med batonger i Kairo-bydelen Bulaq.

Han anmeldte forholdet og ble i stedet fengslet og dømt for å ha grepet inn da politiet gikk løs på fetteren hans. Han og familien har mottatt trusler om hva som vil skje med ham i fengsel om han ikke dropper anmeldelsen, ifølge Human Rights Watch.

I midten av januar ble al-Jazeera-journalisten Hugweida Taha Metwalli stoppet på vei til Qatar og fratatt femti videoer, anklaget for «å sverte Egypts rykte og skade egyptiske nasjonale interesser».

En rekke studentledere ble arrestert i desember for å ha protestert mot de regisserte studentvalgene, blant dem Suhaib Gawdat el-Malt, leder for den uavhengige studentbevegelsen på al-Ahzar-universitetet.

22. februar fikk bloggeren Abdel Karim Suleiman, en 22-åring fra Alexandria, fire års fengsel for å ha kritisert Mubarak og skrevet nedsettende om islam. Mohed Zaki ved Ibn Khaldoun-senteret som overvåker demokrati og menneskerettigheter, er uroet over dommen, ikke bare fordi den er hard, men fordi «Egypt i mange henseender har status som den arabiske verdens politiske og kulturelle sentrum.»

Det gir lett ringvirkninger. I Bahrain er det sak på gang mot en blogger som kalte landets kommunal- og landbruksminister for «idiot».

– Vi har et problem fordi kanalene for politiske ytringer er trange. Dette skaper sinne, og noen kan forsøke å utvide kanalene gjennom vold, advarer Gamal Abdel Gawad, politisk analytiker ved al-Ahram-senteret for politiske og strategiske studier. Innenfor rammen av hav som er tillatt å si.