En forlaget Davvi Girji har klart å rekruttere, er Liv Tone Boine. Hun jobber halv tid som redaktør i forlaget, og bruker resten av tida på å skrive. Forrige helg lanserte hun boka «Savkkas», som kan oversettes til «Hvisken». Der kombinerer hun noveller og dikt hvor hun tar opp tabubelagte emner det kan være vanskelig å snakke om.

– Boka inneholder åtte noveller og åtte dikt. Noen handler om forelskelse, andre om problematiske ting som det å ha en far i fengsel, helgealkoholisme, anoreksi og volktekt, sier hun.

Hun har valgt korte tekster, stor skriftstørrelse og rikelig med illustrasjoner for å nå fram til så mange som mulig.

– Det er et skrikende behov for litteratur til unge. Vi har ikke noen lang lesekultur, det er først de siste 20 årene det har blitt noe særlig sving på den samiske litteraturen. Fremdeles er det ikke så mange som skriver, for det er en usikker inntektskilde, sier hun.

Hun mener det er behov for spennende bøker som fenger når folk vokser fra barnebøkene.

– Per i dag finnes det få som skriver fantasifortellinger som fenger unge. Både Sametinget og forlagene bør gå inn for å rekruttere unge folk. Jeg kjenner mange som har manus og tegninger i skuffene, men som ikke tør å satse. Det bør ikke være slik at man ikke tør debutere før man er nesten 40 år, slik jeg gjorde, sier hun.

Hun mener det er viktig med godt lesestoff for alle aldersgrupper for å holde leselysten ved like.

– Selv velger du å skrive om ganske tunge temaer, er det rette medisin?

– Dette er temaer som ikke er behandlet i den samiske litteraturen, og tekstene gjør det mulig å ta opp vanskelige saker på for eksempel på skolen. Jeg valgte å ta det viktigste først, så får spenningen komme i neste omgang, sier hun.

Boine tror ikke oppskriften er å oversette litteratur for unge til samisk.

– Bøker som de om Harry Potter burde jo bli skrevet på samisk. Og det burde blitt laget tegneserier med utgangspunkt i den samiske kulturen, det tror jeg ville fått unge til å lese mer.

Hun mener det er viktig å huske på at den samiske litteraturen er ung: det er ikke unaturlig at ikke alle felter er dekket.

– Den norske litteraturen har gått gjennom flere epoker, og det tror jeg den samiske litteraturen også må. Ting har skjedd så fort, og vi er på en måte fremdeles i bonderomantikken. Det må vi få skrive oss ferdige med, sier hun.