– Vi trenger å få fram flere unge samiske forfattere, mener Máret Ánne Sara.

Hun er redaktør for magasinet Š, det eneste magasinet laget av og for samisk ungdom. Klassekampen har snakket med flere samiske forlag og forfattere, og fra alle hold kommer det samme ønsket: De unge må på banen for å få en samisk litteratur som fenger unge og får dem til å ville både lese og skrive de samiske språkene. Hvordan det best gjøres, er det større uenighet om.

Sara gjør sitt gjennom magasinet Š: der inviterer de unge fra hele Sápmi til å skrive, og de tar inn noveller, dikt og artikler på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

– Vi må ofte gå aktivt ut for å hente inn bidrag. Målgruppa vår er i skolealder, så de har ikke all verdens tid til å skrive noveller og dikt ved siden av det vanlige skolearbeidet, sier hun.

Men hun mener det som kommer inn er av god kvalitet, og skribentene pleies godt: De får tips om hvordan ting kan gjøres bedre, og ros for det som fungerer.

– Jeg kjenner flere som vil skrive, men som ikke vet hvordan de skal gå fram. Forlagene må invitere dem inn, og fortelle hvordan det fungerer, sier hun.

Ungt blod

For hun mener det er nødvendig å få unge, kreative samer til å satse på forfatterlivet.

– Når jeg skal velge meg en bok, er det få alternativer for meg i den samiske litteraturen, sier hun.

Sara forklarer at det finnes en del barnebøker og bøker for de yngste ungdommene, men så er det et hopp til skjønnlitteraturen som hun mener er skrevet av godt voksne og for godt voksne.

– Det ender ofte med at jeg velger meg en bok på norsk mens jeg venter på at det skal komme ut noe nytt på samisk. Og det er det ikke så ofte det gjør. Og ofte blir det å lese på samisk noe man gjør mest for å gjøre det, ikke fordi jeg tenker at «den boka må jeg bare få med meg», sier hun.

– Hadde det hjulpet å oversette bøker som er populære blant unge folk andre steder, som Harry Potter eller Ringenes Herre?

– Jeg tror ikke det er det som skal til for å få opp lesegleden blant samisk ungdom. Vi må heller få fram yngre forfattere, mener hun.

Til det ønsker hun seg flere tidsskrifter som Š.

– Vi kunne trengt flere magasiner for unge folk. Nå er vi det eneste, og vi har ungdom fra 14 til 20 som målgruppe. Vi trenger noe for de som er litt eldre, sier hun.

Vil oversette klassikere

Det er det lille forlaget Idut som står bak Š. I tillegg får magasinet støtte direkte over Sametingets budsjett. Nan Persen i Idut hevder Š er viktig for å rekruttere unge skribenter, men mener det må mer til for å få opp lesegleden blant unge samer. Hun er én av mange som slår fast at det ikke er noen godt rotfesta tradisjon for å lese bøker blant samer.

– Våre forfattere er nok i gjennomsnitt 50 år gamle, sier hun.

Persen mener oversettelse av klassiske bøker for unge kunne bidratt til både leselyst og skriveglede.

– Det hadde vært riktig å oversette klassikerne for unge. Astrid Lindgren og Anne-Cath Vestly bør oversettes, og Harry Potter, som vel kan regnes som en klassiker etterhvert, sier hun.

Hun får støtte av forlagskompanjong Åge Persen:

– Det ville være enkelt å gjøre. Vi får stadig forespørsler fra folk som har lest bøker de har lyst til å oversette. Det kunne vært en måte å rekruttere forfattere på også, men det er vanskelig å få støtte til oversettelser, og det er umulig å få det lønnsomt. Det burde vært en egen pott for det fra Sametinget, mener han.

– Bøkene finnes

Marit Alette Utsi er konstituert forlagsdirektør i Davvi Girji, det største av de samiske forlagene. Hun er enig i at det mangler bøker for unge.

– Vi har 600 titler på lageret vårt, så det blir feil å si at det ikke finnes samisk litteratur. Men vi mangler litteratur som er tilpasset ungdom og deres interesser, sier hun.

Hun mener det er en utfordring for forlagene å få unge mennesker til å skrive for unge, men at det er det som må til.

– De vet bedre hva som fenger. Vi er et lite samfunn, og vi trenger flere av de unge, tøffe forfatterne, sier hun.

For mens lærebokforfatterne blir stadig yngre, er det fremdeles den eldre garde som dominerer når det kommer til skjønnlitteraturen. Forlaget har prøvd seg på noen oversettelser av populær litteratur for unge, men prosjektene strander fordi det er så vanskelig å få støtte til oversettelser.

– Vi tør ikke satse på å tjene inn utgiftene våre på salget, til det er markedet altfor lite, sier hun.