Våren 2001 tok Eirik Stubø over som sjef for Nationaltheatret. En ringerunde Klassekampen har foretatt viser at teatermiljøet skamroser utviklingen Nationaltheatret har vært inne i under Eirik Stubøs ledelse. Teatersjef Kristian Seltun på Black Box Teater mener Stubøs tid har hatt ringvirkninger:

– Eirik Stubø har hatt stor kunstnerisk betydning – ikke bare for Nationaltheatret, men for hele teaterfeltet ved å ta Norges største og mest synlige teater i en mer kunstnerisk tydelig retning, sier han.

– Jeg tror publikum er sultne på samtidsteater, det har Stubø gitt dem – innenfor moderate rammer. Jeg tror Stubøs tid på Nationaltheatret har økt interessen for teatret som selvstendig kunstform og samtidsuttrykk, sier Seltun.

– Det er ikke lite?

– Jeg mener han har gjort en helt eksepsjonelt god jobb. Mest tydelig er dette den siste delen av åremålet hans – ting tar tid.

– Skal ha ære

Våren 2001 tok Eirik Stubø over som sjef for Nationaltheatret. En ringerunde Klassekampen har foretatt viser at teatermiljøet skamroser utviklingen Nationaltheatret har vært inne i under Eirik Stubøs ledelse. Teatersjef Kristian Seltun på Black Box Teater mener Stubøs tid har hatt ringvirkninger:

– Eirik Stubø har hatt stor kunstnerisk betydning – ikke bare for Nationaltheatret, men for hele teaterfeltet ved å ta Norges største og mest synlige teater i en mer kunstnerisk tydelig retning, sier han.

– Jeg tror publikum er sultne på samtidsteater, det har Stubø gitt dem – innenfor moderate rammer. Jeg tror Stubøs tid på Nationaltheatret har økt interessen for teatret som selvstendig kunstform og samtidsuttrykk, sier Seltun.

– Det er ikke lite?

– Jeg mener han har gjort en helt eksepsjonelt god jobb. Mest tydelig er dette den siste delen av åremålet hans – ting tar tid.

Anbefalt å slutte

Som eksempel viser Seltun til at Stubø har løftet fram spesielt tysk regiteater, og regiteater generelt:

– Vi har mange dyktige regissører i Norge, men liten tradisjon for å legge merke til dem. Man går på teater for å se Jon Fosse, ikke hva regissøren har gjort med Fosse. Men Stubø har funnet regissører med tydelig profil og gjort publikum mer bevisst på at teater er regikunst. Det gjelder også hans egne Ibsen-oppsetninger, som holder høyt nivå.

Seltun mener norsk teater har vært konservativt, men at det er i ferd med å snu:

– Norsk teater er generelt på opptur, og Stubø skal med programsettingen på Nationaltheatret ha mye av æren for det. Jeg synes det har vært et must å følge med på nesten alt som har skjedd på Malersalen og Amfiscenen – i hvert fall i siste del av Stubøs tid. I tillegg er det tøft at de setter opp en såpass smal dramatiker som italienske Luigi Pirandello på Hovedscenen. Det kan stå som eksempel for andre teatersjefer.

Med på notene

Regissør Stein Winge har tidligere hatt Eirik Stubøs jobb. Han har samme oppfatning av Nationaltheatret under Stubøs periode:

– Nationaltheatret har blitt mer moderne. Stubø har mot til å prøve ting, både når det gjelder repertoar og regimetoder. Han har løftet fram unge, begavede instruktører, og jeg synes han er våken og modig.

Winge håper på noen som kan videreføre Stubøs linje – men ønsker seg ikke en periode med Stubø som sjef på Nationaltheatret.

– Jeg håper han ikke fortsetter, han er en såpass god instruktør at jeg har anbefalt ham å ta opp faget sitt på fulltid nå og slutte mens leken er god.

– Mitt inntrykk er at Stubø startet vanskelig med å gå løs på det tyske repertoaret og andre forestillinger som kom bardust på publikum. Han har ligget noe foran publikummet sitt, og har dermed hatt det litt tøft. Men nå tror jeg publikum er mer med på Stubøs noter, sier Julie M. Løddesøl, redaktør i Scenekunst.no.

Det skal være en bredde – dette er tross alt et nationalteater – men man skal ta sjanser og være dristig. Det har Stubø vært – også i forhold til Hovedscenen. Det er der det koster å være dristig, for det slår sterkt ut på besøkstallene hvis det flopper. Men jeg har også sett uvesentlige oppsetninger på Nationaltheatret under Stubøs tid.

– Hvor bør Nationaltheatret gå nå?

– Teaterverdenen trenger dristigere satsning på barn, og ikke minst unge. I Oslo ligger Det Norske Teatret i forkant her. Og debatten om kulturelt mangfold må den fremtidige teatersjefen på Nationaltheatret ta tak i.