Jens Kihl (20), som i forrige uke ble valgt til ny leder i Norsk Målungdom, er oppvokst i Ullevål hageby på Oslos vestkant, med en bakgrunn der det ifølge ham selv er svært lite som skulle tilsi at han skulle bli en nynorsking.

– Men jeg har alltid vært glad i å lese, og nynorsk var absolutt ikke noe fag jeg hatet i grunnskolen. Noen av vennene mine var aktive i målrørsla, og etter å ha diskutert en del med dem, fattet jeg etter hvert interesse for språket, sier Kihl.

Han nevner bokmålets opprinnelse som et dansk kolonispråk og at nynorsken ønsker å inkludere befolkningen utenfor Oslo som noen av grunnene til at han valgte å skifte skriftspråk. Talemålet forblir østlandsdialekt.

– Men det handler også om en breiere strid, om hva samfunnet skal handle om. Hvis man er for den lille mann og kvinne, føles det logisk å velge nynorsk. Dessuten handler det til en viss grad om klassemotsetninger, sier Kihl.

– Jeg er en bytting

I et dokument utformet av målungdommen ved navn «Korleis byta til nynorsk», fortelles det om hvor enkelt det er å bytte hovedmål i videregående skole: «Alt du treng å gjera er å seie frå til norsklæraren din om at du fra no av har nynorsk som hovudmål». Men Kihl ventet til etter videregående.

– Og nå er jeg en bytting, sier han.

– Stemmer det at «konvertitter», fra bokmål til nynorsk, i større grad enn andre nynorskbrukere velger å bruke gammelmodig nynorsk?

– Jeg veit ikke helt hva jeg skal si til det. Selv bruker jeg et ganske moderat språk. Det har aldri hendt at jeg har sendt en SMS til en venn som er bokmålsbruker, og fått tilbake et svar hvor de ber meg forklare hva jeg mener.

Han mener det er viktig for nynorsken at brukerne selv fører et språk som også bokmålsbrukere kan forstå.

– Det er en fordel å unngå å bli stemplet som et gammaldags grautmål, selv om jeg også har respekt for de mer arkaiske nynorskformene.

– Geografi irrelevant

Eli Bjørhusdal er doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og forsker på målbytte fra nynorsk til bokmål. Hun har vært nestleder både i Noregs Mållag og i målungdommen. Bjørhusdal mener ikke at hvilken nynorskstil man velger har med geografi å gjøre.

– Det henger snarere sammen med hva slags miljø man havner i. Historisk har det gjerne vært slik at de i målrørsla som har kjempet for den tradisjonelle nynorsken har kommet fra Vestlandet, men det finnes det ingen ordentlige undersøkelser på, sier hun.

Bjørhusdal trekker frem verdimessige og ideologiske vurderinger som viktig for nynorskkonvertittene.

Om lag hver tredje nynorskelev i det norske skoleverket forlater nynorsken til fordel for bokmål. Noen lignende tall for målbytte i motsatt retning finnes ikke, hevder Gaute Øvereng ved Ivar Aasen-tunet overfor Klassekampen. Mangelen på tall skyldes ifølge ham at en stor del av nynorskkonvertittene tar nynorsken i bruk etter at de går ut av videregående skole. Men også ved Ivar Aasen-tunet har man lagt merke til en økning i antall konvertitter.

Bjørhusdal mener hver eneste ny nynorskbruker er viktig, nettopp fordi nynorsk er et minoritetsspråk

– Og spesielt bra er det når osloungdommer konverterer. De gjør nynorsken synlig, og presser fram spørsmål og bevissthet rundt nynorsken, sier hun.

Nynorsk-koden

Etter at Jan Kihl fullførte videregående, hadde han siviltjeneste hos Norsk Målungdom. Og da var det ikke lenger mulig å utsette et målbytte. Etter omtrent tre måneder følte han at han hadde knukket nynorskkoden, og at hans nye skriftspråk falt ham like naturlig som det forrige.

– Som sivilarbeider reiste jeg rundt i hele landet og snakket til skoleungdom om nynorsk. Der møtte jeg veldig positive holdninger, og det gikk ikke en dag uten at jeg vervet nye medlemmer til målungdommen, sier Kihl.

Han mener de fleste nynorskkonvertittene er typiske organisasjonsungdommer, de som gjerne er engasjert i politikk, miljø eller de som blir elevrådsrepresentanter.

– Nå har jeg en viktig erfaringsbakgrunn, siden jeg vet hva noen tusen ungdommer har sagt om nynorsk. De fleste synes ikke det er så vanskelig.

– Hvilket råd har du til dem som ønsker å bytte uten å ha et stort nynorskapparat rundt seg til enhver tid?

– De fleste jeg kjenner som har bytta, er ikke aktive i målungdommen, og har klart det helt fint. Det hjelper å lese nynorsk. Da jeg skulle bytte, erstattet jeg Morgenbladet med Dag og Tid og Samtiden med Syn og Segn. Men det er jo bare viljen det står på. Noe magisk triks har jeg ikke.