50-årsfeiring
- Denne helga møtes EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Berlin for å feire at det er 50 år siden undertegnelsen av Romatraktaten, som var forløperen for dagens EU. Den storslåtte feiringen skjer samtidig som EU selv er inne i en krise som følge av at Nederland og Frankrike sa nei til ny EU-grunnlov. EUs toppolitikere forsøker å gå videre som om ingenting har skjedd, samtidig som de heftig diskuterer ulike modeller for å få gjennom grunnloven uten å gå veien om nye folkeavstemminger. Det vil i tilfelle forsterke bildet av et unionsprosjekt uten folkelig forankring. Det andre alternativet er en mye løsere sammenslutning, der landene i større grad får beholde sin selvstendig og som samtidig gir rom for de store forskjellene som er mellom EU-landene.
- Det grunnleggende problemet for EU er av demokratisk karakter. Demokratiet er fremdeles i overveiende grad knyttet til nasjonalstatene, og det er vanskelig å tenke seg en reell demokratisk, felleseuropeisk politisk offentlighet. Dette enkle faktum, sammen med språkbarrierene, er i seg selv et tilstrekkelig argument for at man bør være forsiktig med å overføre for mange politiske beslutninger til unionsnivået. En oppløsning av de europeiske nasjonalstatene oppfattes av befolkningene med rette som en trussel både mot innarbeidete rettigheter og mot muligheten for reell folkelig innflytelse. Hvis den viktigste politiske ambisjonen er demokrati, med en grunnleggende idé om at styresettet skal være av og for folket, er en sentralisert europeisk union åpenbart ikke svaret.
- Når de europeiske elitene, av ulike politiske avskygninger, i økende grad slutter opp om EU-prosjektet, forsterker det den politiske kløften i forhold til deres egne lands befolkninger, som i stor grad kan takke demokratiet i nasjonalstaten for sine rettigheter og velferdsordninger. Denne utviklingen, med økende avstand mellom elite og folk, åpner et stort rom for høyrepopulismen, som i stadig større grad har gjort forsvaret av nasjonalstaten til sin fremste kampsak. Dette kan på sikt utvikle seg til eksplosiv farlig situasjon, ikke ulikt de politiske og sosiale konfliktene i 1930-tallets Europa.
