
Fra hammer til nanoteknologi
Norsk Teknisk Museum på Kjelsås i Oslo er fullt av barn, slett ikke uvanlig på en tirsdag formiddag. En småskoleklasse fra Vassbonn skole i Oppegård besøker utstillingen «Techne».
Klassekampen er også her for å kikke på vandreutstillingen, utviklet av Kunnskapsparken Faros og NTNU; det handler om hvordan landet er blitt formet av teknologien – eller for å være mer presis: Hvordan mennesket og teknologien i samspill har forandret alt fra de nære ting, som familierelasjoner eller sykdom, til de fjerne ting, som de internasjonale politiske forholdene.
Fødselsdag
Teknologi: «læren om og studiet av praktiske framgangsmåter i håndverk og industri; bearbeiding av råvarer», heter det i Bokmålsordboka. Og utstillingen på Teknisk Museum minner oss på ordbokas definisjon.
Mens vi står og gransker en tapetkniv, en lavteknologisk innretning, som blant annet kan brukes til å kapre et fly, styre det inn i en skyskraper, og på den måten rokke ved den politiske verdenssituasjonen, står en mor og hennes sønn lenger borte. De ser på skip og raketter, bilder fra Cuba-krisen, 22. oktober 1962.
«Det kan settes spørsmålstegn ved hvor effektivt det er å møte den nye lavteknologiske trusselen med høyteknologiske virkemidler», står det rett ved siden av tapetkniven. Og moren forteller sin sønn, som tydelig er fascinert av båtene og rakettene: «Dette skjedde på bursdagen din, 40 år før du ble født.»
– Milepæl
– Ingen hadde forventet, da man først tok i bruk atombomben, hvordan den ville forandre den geopolitiske situasjonen. Og ingen hadde forventet at p-pillen ville forandre hvordan familielivet fungerer i hele det vestlige samfunnet, sier Marie Ørstedholm, som er utstillingsleder ved museet.
To meter unna oss står en p-pille i et monter, belyst som om den skulle være en gave fra oven. Men det er den ikke, den er så menneskeskapt og verdslig som en menneskeskapt og verdslig gjenstand kan få blitt. For to minutter siden utbrøt Ørstedholm: «Pillen! En av teknologihistoriens største milepæler!»
– En av de viktige tingene med denne utstillingen er å minne om hvor viktig lavteknologien fortsatt er. Vi kan fort bli opptatt av datamaskiner og nanoteknologi, sier hun mens vi tar en hammer i beskuelse.
– Symaskinen er fortsatt i ferd med å revolusjonere den tredje verden.
Hun fortsetter til et annet teknologisk felt: medisin.
– Forskjellige former for billeddiagnostikk blir stadig mer utbredt. Før var det slik at man gikk til legen og fortalte hvordan man følte seg, og så brukte legen sin erfaring og sin ekspertise til å finne ut hva som feilet deg. Nå er vi på vei fra denne subjektive måten å diagnostisere på, til noe som er mer objektivt. Samtidig blir både legen og pasienten marginalisert, sier Ørstedholm.
Ministeren kommer
Teknisk museum er fullt av pressefolk, og utenfor synger Changemaker, ikke spesielt vanlig for en tirsdag formiddag. Miljøvernminister Helen Bjørnøy er på vei, hun skal lansere regjeringens nye klimakampanje, som ifølge departementets egne nettsider «retter seg mot folk flest, næringslivet, kommuner og offentlige etater». Noen spøker om at dersom regjeringen selv ikke klarer å oppfylle Kyoto-avtalen, så må du gjøre det for dem.
Og det er her vi skal ende med et memento mori fullt av patos, om hvordan mennesket i samspill med teknologien har endret alt fra de nære til de fjerne ting, fra DNA til de ytre lagene av stratosfæren, og det er det ikke bare skoleelever som trenger en påminnelse om. Miljøvernministeren ankom i bil, men det er også mulig å ta toget.










