Sørgelig og strålende
Tirsdag 6. mars, 2007
FAKTA
* Mottok i går Nordisk Råds litteraturpris på 350.000 danske kroner for romanen «Drömfakulteten», inspirert av Valerie Solanas liv og hennes manifest SCUM (Society for Cutting Up Men), som hun har oversatt til svensk. Prisen overrekkes i slutten av oktober 2007.
* Debuterte med romanen «Happy Sally» om Sally Bauer som svømte over den engelske kanalen i 1939.
* Den amerikanske feministen Valerie Solanas (1936–1988) var en outsiderfigur som både studerte psykologi og prostituerte seg. Hun kom i kontakt med Andy Warhol og hans miljø The Factory, men forsøkte å ta Warhols liv i 1968. I kveld viser Ladyfest filmen om Valerie Solanas liv, «I shot Andy Warhol», på Cinemateket i Oslo.
*«Drömfakulteten» (Drømmefakultetet) er en brennende roman med mange dyp. Navet i fortellingen utgjøres av det ekstrem-feministiske ikonet Valerie Solanas og hennes på mange vis tragiske livsskjebne. Stridsberg blander dokumentarmateriale og fri fiksjon i en febril, vibrerende prosa. Drømmefakultetet har undertittelen «tillegg til seksualteorien», og romanen er et sviende oppgjør med samfunnets ulike undertrykkelsesmekanismer. Sitt alvorlige emne til tross er «Drømmefakultetet» en roman som bæres frem av en enorm energi og språklig vellyst.
LES MER
Jenny Tunedal, poet.
I går ble det klart: Den svenske forfatteren Sara Stridsberg får Nordisk Råds litteraturpris 2007 for romanen «Drömfakulteten – tillägg til sexualteorin», og danket med det ut sine norske konkurrenter Tomas Espedal og Jan Jakob Tønseth, som var nominerte med henholdsvis romanen «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetiskt liv» og novellesamlingen «Von Aschenbachs fristelse».
– Fantastisk at hun vant, jubler redaktør for tidsskriftet Utflukt, Kjersti Instefjord, som, i samarbeid med Camilla Hauge, nylig viet storparten av et nummer til Sara Stridsberg og den britiske avdøde dramatikeren Sarah Kane.
– Er valget overraskende?
– Nei, dette er noe av det beste jeg har lest av nordisk litteratur de siste åra.
Kjent navn
Stridsberg har vært på banen lenge. På den andre siden av grensen er hun kjent både som skribent, oversetter og feminist. Som forfatter debuterte hun imidlertid først i 2004 med den kritikerroste romanen «Happy Sally». Allerede da utmerket Stridsberg seg gjennom å kombinere dokumentarisme med fiksjon i et lyrisk og sterkt språk: Sally Bauer, den første skandinaven som svømte over den engelske kanal, er romanens hovedperson.
Den prisvinnende «Drömfakulteten» tar utgangspunkt i den amerikanske ekstremfeministen Valerie Solanas, som kom til å bli berømt for drapsforsøket på Andy Warhol. Solanas liv innebar incest, dop, prostitusjon og sykehusinnleggelser, men også toppresultater på universitetet og diverse feministiske og kunstneriske prosjekter. Deriblant SCUM Manifest (society for cutting up men), som Stridsberg også har oversatt til svensk.
– Hun tar utgangspunkt i faktiske personer og det igangsetter noe litterært og poetisk. Stridsberg skaper et produktivt litterært univers for det som er sant og ikke sant, sier Instefjord.
Sampler
Et særtrekk ved Stridsbergs stil, er at hun sampler andres tekster inn i sin egen.
– Hun er veldig fri med hensyn til annen litteratur. En passasje fra «Drömfakulteten» er for eksempel hentet fra Sarah Kanes drama «Crave». Det finnes også bilder som går igjen, blant annet fra T.S. Eliots «The Waste Land». Både «Crave» og «Drömfakulteten» er inspirert av den, forteller Instefjord.
Stridsberg har selv framhevet sitt slektskap til den britiske dramatikeren, som hun selv har oversatt til svensk.
– Sarah Kane ga meg et språk, har hun uttalt i Klassekampen.
Instefjord understreker det sterke språket navnesøstrene deler:
– Jeg mener styrken ligger i språket – i evnen til å skape nye bilder og driv.
Det er den svenske poeten, og tidligere redaktør for tidsskriftet Lyrikvännen, Jenny Tunedal enig med henne i. Hun omtaler språket som «romanens motor».
– Det er språket, heller enn handlingen, som driver fortellingen framover. Det har likhetstrekk med poesi, sier hun.
Tunedal omtaler Stridsberg som en modig forfatter.
– Hun kvier seg ikke for å skrive ut og bruke språkets kraft – det kan være tungt, skimrende og duftende. Og slikt er ikke alltid blitt premiert. Hun våger dessuten å gå dypt inn i mørket og utsette leseren for det mørket, sier hun.
«Sørgelig og strålende» sier Tunedal om Stridsbergs roman.
Feminin drøm
Klassekampen intervjuet Stridsberg om «Drömfakulteten» for et drøyt år siden. Da fortalte hun blant annet om forholdet mellom den historiske Valerie og romanens Valerie.
– Min Valerie har ingenting med den historiske Valerie å gjøre, selv om hun er helt sentral som utgangspunkt. Jeg var opptatt av henne som den amerikanske outsideren. I romanen er hun hele tiden den intellektuelle horen. Jeg rykker til når jeg ser foto av henne, hun er ikke den jeg kjenner. Valerie Solanas var androgyn og hard i sitt ytre, mens jeg har skrevet fram en feminin drøm. Hun snakker sikkert også om andre saker enn den historiske Valerie. Den historiske Valerie er blitt borte fra meg.
Etter at romanen var skrevet, hadde Stridsberg flere spørsmål enn svar:
– Jeg ville i utgangspunktet ha svar på alle spørsmål. Hvorfor i helvetet skjøt du Warhol? Hvorfor sluttet du å skrive? Hvorfor forlot du universitetet? Samtidig finnes det en lengsel etter å ta til takke med ikke-svar. Verden bare hender. Det er skjønt å befinne seg i plassen utenfor. Og så dukker det opp spørsmål til meg selv: Hvorfor befinner du deg innenfor? Jeg befinner meg innenfor det som hun befinner seg utenfor. Jeg har gått på universitetet. Jeg har ikke drept noen. Det finnes en grense der. Hvorfor velger noen å springe utenfor?
«Drömfakulteten» er også omarbeidet til drama og ble oppsatt på Dramaten i Stockholm i fjor høst.
